The Christmas Candle

The Christmas Candle, er basert på forfatteren og evangelisten Max Lucado sin novelle med samme navn. Filmen blei sluppet i USA og England i 2013, men har nå kommet til norske adventskinoer.

Historien finner sted i den fiktive landsbyen Gladbury, ved elektrisitetens morgengry i England, på slutten av 1800-tallet. Den unge presten David Richmond ankommer den avsidesliggende landsbyen, for å være et friskt pust i en ellers grå landsbykirke.

Han oppdager raskt at oppgaven skal bli vanskeligere enn forventet; blant landsbyboerne lever det en legende om at en engel hvert 25. år besøker det lokale lysstøperiet og velsigner ett lys. Den som mottar lyset fra lysstøperen og hans kone, vil bli velsignet med et mirakel på julaften. Dette er det 25. året, og engelens ankomst ventes hvert øyeblikk. Etter en fatal mix-up, forsvinner Julelyset, og gode råd blir dyre for lysstøperen og hans kone. Hvordan skal de nå klare å bevare det eneste, skjøre håpet landsbyboerne har?

Kan Gud utrette mirakler? Finnes han i det hele tatt?

Samtidig har legenden om Julelyset forsterket en allerede pågående troskamp hos Richmond: finnes det noe mirakuløst? Kan Gud virkelig utrette mirakler? Hører han når vi ber? Er det nok å bare tro? Hva med gjerninger?

Det er mye som kunne blitt tatt opp fra filmen, blant annet assosiasjonene til Johannes 5 og historien om Betesda-dammen og engelen som fra tid til annen rører opp vannet, slik at det får helbredende effekt. For min egen del, syns jeg det mest interessante i filmen, er Richmond sin vandring tilbake til troen på Gud. Livet har vært vanskelig, skuffende og har overhodet ikke gått etter planen. Han har begynt å sette større lit til egne og andres gjerninger, eller ”mirakler,” enn Gud og Guds mirakler. Han begynner å spørre seg selv om Gud i det hele tatt finnes.

Hovedpersonen tør på ny å legge tilliten sin hos Gud

Allikevel er det noe som snur. Richmond begynner å tørre å be igjen, selv om han risikerer å ikke få svarene han ønsker. Akkurat hvordan dette skjer, både for Richmond og den enkelte, er ikke så lett å forklare, men det handler vel til syvende og sist om hvor en velger å legge tillitten sin. Richmond velger på ny å legge tilliten sin hos Gud, selv om han ikke forstår eller kan forklare alle ting. Dette minner meg på at jeg vil gjøre det samme, selv om livet av og til kjennes som en uendelig ørken, der lengden mellom bønnesvarene kan virke som mil etter mil med tørste i den tørre sanden.

Budskapet om tro skinner sterkt

The Christmas Candle har mottatt blandede kritikker, og anklages for å være både søndagsskoleaktig og klisjefylt. The Los Angeles Times skriver på sin side, at selv om filmen er en smule melodramatisk, så skinner budskapet om fellesskap og tro sterkere. Medprodusent og manusforfatter Candace Lee, uttaler i et intervju på christiantoday.com, at noe av det hun ønsker at publikum skal sitte igjen med etter filmen, er tillit til at Gud hører bønner – selv de vi nesten ikke tørr be i vårt innerste indre. Hun ønsker å spre håp om at uansett hva vi gjennomgår i livet, så ser Gud oss, og utretter mirakler i livene våre.

Alt i alt, syns jeg The Christmas Candle scorer noe høyere budskapsmessig enn spenningsmessig. Filmen er en hyggelig og varm familiefilm. Om den kommer til å bli noen skikkelig juleklassiker får tiden vise.