Søte små løgner

Ser du på Pretty Little Liars? Tv-serien om fire pene og populære venninner i tenårene, med like mange hemmeligheter og problemer som de har hårklemmer og høyhælte sko?

I serien, som  er basert på en bokserie med samme navn, møter vi Aria, Hanna, Spencer og Emily, som prøver å lappe sammen igjen vennskapene og livene sine etter at venninna og vennegjengens naturlige leder, den superpopulære og dominerende Alison, forsvinner og etter hvert blir funnet død.

Det er lettere sagt enn gjort, for jentene vet mer enn de bør, og mer enn de forteller både oss og hverandre. Når den mystiske ”A” så begynner å manipulere og presse dem via tekstmeldinger, ved å true med å røpe hemmelighetene deres, blir livet plutselig veldig komplisert.

Bare flere og flere løgner

I begynnelsen av  serien dreier trusselen seg om å avsløre jentenes dypeste hemmeligheter, som Alison visste om. Men ettersom tiden går, og jentene lever livene sine, blir det bare flere og flere løgner – noen for å dekke over de opprinnelige løgnene, noen i et forsøk på å beskytte dem de er glade i, og mange andre fordi livet som tenåring generelt er fullt av utfordringer. Og siden ”A” tydeligvis vet alt, blir trusselen som de har hengende over seg bare større og større for hver nye løgn.

Vi snakker jo tross alt om tenåringer her. Forviklinger er bare fornavnet.

Men handler det  virkelig bare om forviklinger? Hva sier serien oss egentlig om hemmeligheter, løgner og å tilsløre sannheten?

Det er lett å fortelle løgner. Det er vanskeligere å holde sannheten skjult. De nye løgnene venninnene forteller i sine forsøk på å hindre de gamle i å bli avslørt, hjelper aldri i lengden. Det er alltid noen som finner ut av sannheten – som oftest ”A”. Og så må de fortelle nye løgner.

Løgnene stables høyere og høyere, til tårnet blir mer og mer vaklende og risikabelt. Og de hjelper aldri – ting blir aldri bedre med de nye løgnene. Ikke egentlig.

En løgn er aldri hvit

Ærlighet varer lengst,  sier vi. Det er definitivt ikke alltid det føles sånn, og ofte er det lett å tenke at en liten hvit løgn må være bedre for alle involverte. Men en løgn er aldri hvit.

Ja, ærlighet kan være brutalt, både for deg selv og for andre, og noen ganger kan det nok være lurt å unngå å nevne noe – eller vente med å nevne det. Det gjorde for så vidt Jesus også. Han lot disiplene få høre om sannhetene han ville fortelle dem litt etter litt, når han så at de var modne for dem. Men han fortalte dem aldri usannheter istedenfor.

Sannheten er ikke alltid hyggelig. Men den er det den er. Løgner, derimot, bærer alltid i seg et potensial for større smerte enn sannheten i utgangspunktet ville gitt.

Så hvem er  ”A”? Det er jo det som er det store spørsmålet i Pretty Little Liars. Og svaret, i den serien, er sannsynligvis at det er en eller flere personer. Men ”A” forfølger deg og meg også. ”A” er potensialet for å bli avslørt. ”A” er løgnenes og hemmelighetenes makt. Ikke den makten vi føler at vi oppnår gjennom dem, men den makten de har over oss. Og det eneste våpenet som kan overvinne ”A” er sannheten.

Aria, Hanna, Spencer og Emily er redd for hvordan sannheten vil takles av menneskene rundt dem. Det kan vi nok kjenne oss igjen i, alle sammen. Men heldigvis er det en ting til vi kan huske på: Uansett hva folk mener, er det tilgivelse å få. Tilgivelse og kjærlighet. For ærlighet varer faktisk lengst. Den varer evig.

Foto: ABC Family