Michael W. Smith – Glory

De fleste av oss tenker nok på Michael W. Smith mest som låtskriver. Han kan kunsten å lage enkle og fengende melodier til tekster som kanskje også er enkle, men som samtidig har dybde. Typisk lovsang, med andre ord.

Men alle som  har vært på en konsert med mannen vet noe annet også: Han er en fantastisk musiker, og noen av de beste øyeblikkene på konsertene hans er som oftest når han sitter der alene med pianoet.

Og nettopp den siden av Smith, nemlig komponisten og musikeren, er det som kommer i fokus på Glory.

Freedom er hans egen favoritt

Da Smith i  2000 ga ut plata Freedom representerte den noe helt nytt for ham – den var instrumental. Altså bare musikk. Plata ble godt mottatt, og Smith har også selv mange ganger senere uttalt at Freedom er hans egen favoritt blant alt han har utgitt.

Når han nå har gitt ut Glory, er det som en oppfølger til denne plata, men også en utvikling. Igjen er det en ren instrumental plate, men denne gangen mindre inspirert av keltisk musikk og mer i retning av amerikansk filmmusikk.

Glory er musikalsk  glede og nytelse på sitt beste. Det er tidvis storslått og pompøst orkestralt, tidvis lavmælt, og innimellom lett og lekende. Og det er hele tiden en hyllest til Gud for musikkens gave.

Musikk er bare  musikk, sier noen. Og det er for så vidt sant – i alle fall tror denne anmelderen at musikk i seg selv ikke har et mer eller mindre åndelig innhold. På den måten er Glory en mer generelt tilgjengelig plate, en plate som kan nytes og verdsettes av musikkelskere uansett tro eller mangel på sådan.

Komponert og innspilt med et eneste formål: Å tilbe Gud

Men samtidig er dette musikk komponert og innspilt med et eneste formål: Å tilbe Gud gjennom musikkens uttrykk, å lovprise og å ære Ham, og å formidle det kristne budskapets innerste kjerne. Og er du klar over det, er det ikke mulig å unngå å merke den nerven og beundrende kjærligheten og takknemligheten som gjennomsyrer de tolv sporene på plata.

Riktignok skal det  sies at for en norsk lytter vil kanskje den patriotiske, litt vel amerikanske stilen bli litt mye. Men samtidig er vi nordmenn flest i dag så vant til å se amerikanske filmer at den pompøse filmmusikk-stilen også gjør det lettere å se for seg Bibelens historier fremført for vårt indre øye.

Instrumental eller tekstløs  lovsang – eller lovprisningsmusikk er kanskje et bedre begrep – er kanskje ikke det du hører mest på. Men kanskje du skulle prøve? Med Glory har i alle fall Michael W. Smith gitt deg en gyllen anledning til å teste ut en ny tilnærming til tilbedelse.

Prøv denne plata i bakgrunnen mens du leser i Bibelen, eller bare tilbringer tid sammen med Gud. Og er du en av dem som allerede er fan av filmmusikk og den slags, kan jeg love deg en ting: Denne plata er en gave.

Photo: Providentpress.com

_________________________________________________________________