Ole Børud burde være et kjent navn for kristne metalfans. I over 20 år har han laget kristen ekstremmetal, først med bandet Schaliach og så med Extol. Nå er Børud tilbake med nytt band og ny plate. Han har selv skrevet all musikk, og med seg på laget har han amerikanske Elisha Mullins på vokal/gitar og i tillegg to meget dyktige nordmenn på bass og trommer.

Mullins behersker både dype brøl og mer matalcore-aktig skriking, og varierer lett mellom de to. Børud sper på de fleste sanger med sin klokkeklare stemme, og faktisk en del gitarsoloer (hurra!). Grunnformen er death metal, og det er et variert og teknisk lydbilde som utfolder seg.

Gutta er flinke til å spille, det er det ingen tvil om. Her er lynkjappe partier, blytunge og teknisk krevende riff, melodiske harmonier og hyppige taktskifter om en annen, det kommer som perler på en snor. Børud har også produsert plata, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Lyden er krystallklar og klinisk – det låter proft og tøft.

Det stemmer på papiret, men…

Selv om det meste stemmer på papiret, klarer plata liksom ikke å fenge meg slik jeg håpet. Låtene er varierte, men jeg synes rett og slett at det blir for mye av det gode.

Det blir hoppet fra ett riff til et annet og fra en takt til en ny lett som bare det, og ofte – men konsekvensen av det blir at det ikke fenger. Jeg har hørt gjennom hele plata over ti ganger nå, og sliter fremdeles med å skille en sang fra en annen.

Jeg skulle ønske at de kunne dvelt litt lenger ved det som er gode riff og låtstrukturer, og gitt sangene et eget hovedriff, et eget tema, liksom. Slik som den er, er ikke plata dårlig, men jeg har ikke superlyst til å sette den på heller.

Tekstene er det også for det meste Børud som har skrevet, med noen bidrag av Mullins. Det er ingen tvil om hvor bandet står, tekstene er krystallklare på sitt kristne innhold. Flere verselinjer er så godt som ordrette bibelsitater. Har også sett at Børud er fullstendig tydelig på dette i intervjuer – det står det respekt av.

Alt i alt er jeg takknemlig for Fleshkiller og «Awaken». Kristen ekstremmetal av høy kvalitet har vi ikke for mye av, og jeg ser med glede frem til mer fra denne gjengen. Føles rart å etterlyse mindre variasjon og kreativitet hos et band, men håper Fleshkiller på eventuelle fremtidige plater roer litt ned og gir låtene mer særpreg.