Julen er her igjen. Gatene glitrer av lyslenker, butikkvinduene pyntes og “Last Christmas” overdøver tankene våre i køen på matbutikken.

Hjemme fylles stua med lukten av nellik i klementiner, pepperkakehus med mer melis enn struktur, og ikke minst tøflus og julekalendere på TV.

Listen over juleting

Jeg skrev en liste over juleting jeg kunne komme på. Den inneholdt blant annet sirupsnipper, hjerteformede papirkurver og 24 små sjokoladebiter i en papplate.

På listen fant jeg selvsagt også ting som julekrybbe, julegudstjeneste og julesalmer. Men disse tingene, tingene som minner oss om at det er verdens frelser vi feirer, var i et rungende mindretall.

Selv om flere juletradisjoner kan peke på Jesus, tror jeg likevel vi er ute å sykle. De aller fleste feirer jul, men jeg tror stadig færre vet hvorfor og enda færre bryr seg om det. I alt glitteret og glansen, glimrer Jesus med sitt fravær.

Religionsblanding og ribbe

Jeg skal ikke ødelegge julestemningen helt for deg. Ta deg gjerne et glass med julebrus før du fortsetter å lese. Men jeg tror vi må innse at julen er vel så sekulær som religiøs, like kommersiell som den er kristen.

Det er som en eneste stor religionsblanding der vi bruker nissen, ribba, reinsdyrene og den fulle hovmesteren til å feire Jesus Kristus. Med alt for mye bakst som ikke blir spist opp før februar og julegaver vi egentlig ikke trenger kan det være vanskelig å finne plass til Jesus.

Evangeliets kjerne handler om at vi mennesker trenger redning. Men det sekulære samfunnet er bygd opp rundt at vi er nok i oss selv, og ikke trenger å reddes. Et slik samfunn må bortforklare Guds vidunderlige redningsaksjon.

Julens skjulte budskap

I boken Hidden Christmas skriver Tim Keller om hvordan julehistorien viser oss kontrasten i at verden er mørk og at Jesus er lys.

Keller skriver at julen ikke handler om at vi kan forbedre verden ved egen innsats, men om et lys utenfra som har kommet for å redde oss. Dette lyset, Jesus Kristus, kommer ikke for de sterke eller selvtilfredse, men for de som innser at de trenger ham.

Han sier det slik: “There has never been a gift offered that makes you swallow your pride to the depths that the gift of Jesus Christ requires us to do.”

Julens budskap er derfor både ydmykende og oppmuntrende. Den ydmykende delen av det er spesielt vanskelig for det sekulære samfunnet å svelge. Juleevangeliet minner oss om vår egen svakhet, som gjør oss avhengige av Guds enorme kjærlighet og nåde.

For når vi går på julegater, på julemarked eller julegrantenning er vi omgitt av mennesker som ikke kjenner julens opphavsmann. Derfor er Jesajas ord om Jesus som skulle komme til en jord som ikke kjente ham er like aktuell i dag.

Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. (Jesaja 9,2)

For bak alle julegreiene, bak gavepapir og glitter, finnes en livsforvandlende sannhet. At Gud ble menneske for å gi alle mennesker frelse. La oss gjøre Jesajas profeti til en bønn denne julen: at alle som vandrer i mørket, skal få se lyset som stråler frem.