Jonathan Thulin – Science Fiction

Vår svenske nabo Jonathan Thulin slapp nylig sitt tredje soloalbum, Science Fiction. Du har kanskje ikke hørt navnet før? Ikke jeg heller, men jeg ble veldig positivt overrasket av dette albumet. Det første minuttet av låta Time Traveler, var nok til å gjøre meg nysgjerrig på resten av albumet.

Et sterkt elektronisk preg

Jonathan Thulin spilte tidligere i bandet Press Play, men det var først da han gikk solo og fikk utfolde seg skikkelig at han for alvor fikk skinne. Med låtene Architecture og Dead come to Life gikk han inn på listetoppen i USA i 2014, to sanger som viser hvilken fantastisk stemme han har. Science Fiction er musikalsk sett inspirert av albumtittelen, og har et sterkt elektronisk preg (for å si det mildt), i motsetning til hans tidligere album.

Etter et svevende preludium sparkes det hele igang med låta Time Traveler. En låt om Guds tilgivelse: “You wipe the past just like I’m a time traveler / I’m in a whole new era”. Dette setter de musikalske rammene for resten av albumet: up-beat, synth-ete, hip-hop-preget og ekstremt catchy.

Jekyll And Hyde er en noe mørkere, og mer aggressiv låt, om de kamper som foregår i en selv: “I’m a fraud / I’m an imposter” Et strålende rap-parti av Brad Dring fra Rapture Ruckus løfter definitivt låta. Dette fører oss videre til Compass som er noe mer i trå med den første låta, et refreng som er lett å like og synge med på. Den handler om å finne Gud som den som viser vei, når man selv føler at man vandrer uten retning i livet. “I know that you’re my constant / Even if I lost it / I’m chasing after you like a compass”

Science Fiction er en av de skikkelig koselige låtene, med en synth som vekker assosiasjoner til musikksporene på GameBoy-en fra barndommen og med tekst-referanser til Star Wars. Hvis du liker å tromme med fingrer og føtter bør du kanskje høre på denne uten så mange rundt deg, for dette er en låt som vekker rytmen i deg. Catch-frasen “Your love is like science fiction” er kanskje i overkant cheesy etter min smak, men hvem bryr seg?

Med Hat Trick er enda en litt mørkere låt, en ærlig låt om det å være i rampelyset. Det musikalske preget åpner for veldig mange assosiasjoner til musikk i pop-kulturen (Rihanna, Lady Gaga etc.). Cry Wolf huser et mektig refreng, et fyldig musikalsk bilde. Synth-temaet går i ett gjennom verset, og skaper et veldig særpreg på låta. Fountain har et helt rått refreng, med noen punkterte beats som løfter låta til nye høyder. Denne fontenen har kilden til evig liv, og det er ikke vanskelig å forstå at det siktes til Jesus.

6 Feet Under er en ekstremt catchy låt. Det er mye tekst – ikke en låt hvor publikum synger med på konserter (håper jeg). Dette er virkelig en demonstrasjon av det lysere spekteret i Thulins stemme (noen som blir sure hvis jeg sammenligner med Michael Jackson?). En munter låt med en alvorspreget tekst: “I’m lost now more than ever / Trying to keep it all together”, og videre: “I’m alive but not really living / I know with you I’m alive”. På Mockingbird får han følge av Kevin Max, med mer klassiske vokaler, og Shine Bright Baby. En låt som blir veldig mektig, men kanskje en litt sjanger-kræsj, eller som jeg bare trenger litt mer tid på.

The Ruins er en nydelig enkel låt. Pianoet akkompagnerer nå Thulins stemme, og gir et fint avbrekk i et ellers digitalt musikk-landskap. Thulins stemme sammen med Moriah Peters sin, er en herlig kombo. En låt som stillistisk er mer i samsvar med hans forrige album The White Room. “Oh to build this house upon thy rock / And it will never fall, it will never fall” , oppsummerer låta greit.

The Theory starter som en herlig filosofisk låt, hvor alle livets store spørsmål tas opp. En veldig pop-ete låt (nesten litt boyband-ish). I en verden hvor det er mye teologi å krangle om, setter Thulin fokus på det som er sentrum: “Doesn’t matter if it’s not what you were told / Doesn’t matter if the earth is young or old / All that matters is the one that came to save our souls”. Thulin ønsker å sette fokus på det som er sentrum i troen: Jesus.

Dette er kanskje et banebrytende album i kristen musikk. Dette er musikk av høy kvalitet. Det er catchy, veldig inspirert av ikke-kristen populærmusikk, men med gode kristne tekster. Et album som det tar tid å bli lei av, det er alltid nye elementer å få med seg, og nye ting å gruble over i tekstene.

Mine topp tre: Time Traveler, Compass, Fountain