Jeremy Camp – Reckless

Jeremy Camp har opplevd mye. I 2001, som tjuetreåring, opplevde han at kona døde av kreft, mindre enn et år etter at de giftet seg. Det har naturligvis preget og formet reisen hans videre med Gud, og det har preget musikken hans.

Hele Jeremy Camps  karriere har vært en reise i tro, og et tverrsnitt av en ung mann i åndelig utvikling, som gradvis har vokst, både som artist, som menneske og som kristen.

Og nå er han voksen. Reckless, hans nyeste album, er hans absolutt mest modne plate, på flere måter.

Det er definitivt en litt roligere stemning

Musikalsk sett  er Reckless en litt mer nedtonet affære enn tidligere plater. Det er fremdeles den samme sounden, rock/progressiv pop, med Camps småhese, country-pregede stemme, men denne gangen har han droppa de mest høylydte og rocka låtene. Det vil på ingen måte si at han serverer et balladealbum, men det er definitivt en litt roligere stemning.

Og det passer perfekt, for Reckless er også gjennomsyret av den personlige og inderlige stilen Camp er kjent for. Dette er en plate full av vitnesbyrd, av personlige bønner og lovsangsrop.

Derfor er det også så deilig å høre en rockeplate hvor vokalen ligger så klar, tydelig og ren på topp i lydbildet. Det er aldri noen tvil om hva som synges, og bra er det, når tekstene er så gode som de er.

Det er vel verdt å lytte til

Jeremy Camp har  reist langt med Gud siden han mistet kona så altfor tidlig. Det har vært en reise i tro, tvil, sinne, takknemlighet og vekst, og han har sunget om det på album etter album. Nå, tolv år, et nytt ekteskap, tre barn og en spontanabort senere, kan han synge om en dyp, reflektert og nyansert tro. Det er vel verdt å lytte til.

Reckless er et  jevnt og relativt rolig, men veldig godt rockealbum. Gi deg tid til å høre på tekstene, de inviterer til refleksjon og tilbedelse – og utfordrer.

Foto: BEC Recordings