Mange av de fineste oppdagelsene gjør man mens man er på vei til målet.

Filmen Amundsen som handler om oppdageren Roald Amundsen går i disse dager på kino. Vi møter helten Roald, som overvinner både farlig natur og mennesker som ikke vil han skal lykkes. 

Kan vi kjenne oss igjen i en oppdager? Hva er det som gjør et menneske til en helt, og vil noe menneske kunne være en helt tvers gjennom?  

Alt for ære

Hva er en helt? Min umiddelbare tanke er at det er en som gjør ekstraordinære ting for ekstraordinære formål. Etter denne definisjonen er Amundsen absolutt en helt. Supermann er helt, Batman og typer som Nelson Mandela. En helt gjør noe viktig for andre. 

Hva er det som driver oss?

Et viktig poeng i filmen om Amundsen er at livet til Roald ikke bare påvirker ham, men også alle rundt ham. Filmen fokuserer mye på forholdet han har til broren sin, et forhold som har både fine, og ikke så fine sider. Bragder og ære, men også nederlag påvirker de rundt oss. 

Hva er det som driver oss? Amundsen blir fremstilt som en som så æren der fremme, og ønsket om å være den første gikk kanskje på bekostning av andre viktige ting. Det viktigste var å komme først til sydpolen, eller nordpolen – hva man oppdaget der kom litt i andre rekke. 

Hva kan vi oppdage? Finnes det noe dypere å oppdage? For Amundsen, og for oss? Det finnes absolutt mer å oppdage, og oppdagelseslyst er en god ting. Kreativitet og oppfinnsommhet er egenskaper som Gud har, og fordi vi er skapt i hans bilde har dermed fått disse egenskapene fra Gud. 

Mange av de fineste oppdagelsene gjør man mens man er på vei til målet. Reiser man for raskt vil man gå glipp av mange gode ting. Da er det kanskje ikke lenger viktigst å komme først. Man ender kanskje lettere opp i historiebøkene dersom man er rask til målet, men jeg tror at man har muligheten til å hjelpe og påvirke enda flere mennesker dersom man søker å oppdage heller enn å bli opphøyet. 

Tidenes helt

Vi vil aldri klare å være som heltene vi har sett på film. Vi kan gjøre gode gjerninger, og store ting – og det er fantastisk – men vi vil aldri klare å være helt helt. Vi er mennesker, fulle av oppdagelseslyst og evne til å glede andre rundt oss, men også evne til å skuffe dem, velge det onde og sette oss selv først. 

Vi vil heller aldri klare å være helt i våre egne liv – vi gjør ting vi angrer på og skuffer oss selv. 

Vi klarer oss rett og slett ikke alene. Jeg hadde ikke overlevd én dag på polarekspedisjon, det er jeg helt sikker på. Jeg er utålmodig, liker ikke kjedelig mat eller altfor lange skiturer og jeg blir fort kald. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var tøff og klarte det, men jeg har bare ikke det som skal til, rett og slett. 

Jeg tenker litt på samme måte når jeg tenker på livet og evigheten. Jeg kommer meg ikke gjennom livet alene, jeg kommer meg ikke til evigheten alene. Slik som jeg er, klarer jeg det ikke. 

Men – Jeg kjenner en som allerede har gjort alt, en som har alle egenskapene som trengs. Gjennom livet, og inn i evigheten. I livet hjelper Han meg, trøster meg og vil være nær. Når det kommer til evigheten, tar Han meg like godt opp på skuldrene sine, for der har jeg ingenting å stille opp med – der er det kun Han som klarer å komme gjennom. 

Derfor slipper jeg å være min egen helt i livet, og jeg slipper å stresse for å være helten til alle rundt meg. For jeg kjenner en som er helt nok for alle. 

Denne helten min er Jesus, og han er Tidenes helt!