Hvordan kan alle de forskjellige typene jeg traff på festivaler i sommer være så vanvittig opptatt av én ting?

Sommeren er på hell. Ny høst. Kanskje ny klasse, nytt studie, nye hybelkamerater?

Fordi det er lettere å følge tidsånden enn å gå imot strømmen, må vi holde oss våkne.

Kan jeg takke Gud under alle forhold?

Hvis du vil at Jesus skal være herre i livet ditt, så la han også være herre over bekymringene dine. 

"Vi vet jo ikke hvordan livet etter døden er? Kanskje er det bare lys?" sa venninna mi.

Paulus skrev om en pokal som aldri vil ruste. Å vinne EM-pokalen regnes som skrap i forhold til denne.

Mine unnskyldninger om at jeg ikke er god nok begrenser ikke Gud.

Sommeren er her! Det er digg! Men er det fare for at vi kan glemme Gud midt i all kosen?

Det finnes flere måter å stjele fra seg selv og andre.

«Justinbieber: ...OFF TO EUROPE! PHASE 1 of operation secret concerts! lol. OSLO first stop. See u soon..» 

De gamle kunne fortelle om syndenød. Vi snakker ikke så mye om det i dag. Vi har stort sett kommet fram til at Gud tåler mye mer enn de gamle forstod.

Tåler Gud mer nå enn før?

Jeg tror at det Gud sier har tyngde. Akkurat som når en snekker uttaler seg om huset han skal til å bygge.

Har du stupt i vannet fra en høy bergknaus? Syklet ned en bratt bakke uten å bremse?