Vasaloppet

Ni mil er  langt. Litt for langt etter manges mening, også min. Allikevel skal jeg gå Vasaloppet. Sveriges store skirenn. Det er en lang i historie om hvorfor, men la oss bare si at det er penger til misjonen inne i bilde.

Det første jeg måtte gjøre i høst var å kjøpe ski, jeg hadde nemlig ikke ski. Så måtte jeg lære teknikk og smøring, før jeg endelig kunne begynne å prøve meg frem. Og den siste måneden har jeg skiftet ut cafe og TV med skiturer. I helgene. For en fyr som mener at sport er best på TV, så er det en brutal overgang. Jeg har blitt en av de sære menneskene som snakker om smøring, carbon-staver, løypeforhold og teknikk. Hva skjer?

Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?

For det første  står det om 50 000 kr. For det andre har jeg blitt litt sta på at jeg skal klare det. For det tredje har jeg fått en trener som pusher meg ut i skogen. For det fjerde, jeg synes det begynner å bli gøy! Ikke bare gøy, men livsmotiverende. Jeg kjenner at kroppen reagerer positivt med at jeg blir litt sterkere, får litt bedre kondis og går noen få kilo ned i vekt. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Jeg har godt av det og det er bra for livskvaliteten min.

Folkens, trening er bra. Det å passe på kroppen sin og leve sunt er ikke bare en mote, men det gir livskvalitet. Jeg kommer til å trene videre, da det gir glede, sunn kropp og bevissthet på sunn mat.

Allikevel har jeg gjort meg noen refleksjoner om når blir trening usunt? Jeg har strengt tatt litt igjen før jeg er der(synes fortsatt sport er best på TV), men i møte med ekstremt spreke folk i skogen, så tenkte jeg litt på det. Og spørsmålet vi må stille er: Hva motiverer oss? Blir det viktigste at jeg får den perfekte kroppen, eller at jeg gleder meg over å trene kroppen? Stadig flere av oss gutta ønsker å forandre kroppen ved hjelp av medisinering, fettsuging eller kirurgiske inngrep. Stadig flere av oss gutta sliter med spiseforstyrrelser. Idealene i media har V-formet kropp, der overkroppen er muskuløs. Blir jaget etter den perfekte kroppen viktigere enn å trene kroppen?

Man blir så opptatt av sunn mat at det blir usunt

På sosiale medier  og blogger kan vi lese om hvordan vi får den perfekte kroppen, men når blir vi fornøyd? Spør vi oss selv hvorfor vi trener? Er det for å trene den eller for å få den perfekt?

2 ord å sjekke opp:

Ekspertene har 2 nye begreper for usunn trening, megareksi og ortoreksi. Megareksi handler om at man blir sykelig opptatt av å få store muskelmasser og å bli sterkere, fordi man ser på seg selv som liten og tynn, selv om man er over snittet muskulær. Ortoreksi er at man blir sykelig opptatt av å spise sunn mat, og blir derfor kalt den fjerde spiseforstyrrelse. Man blir så opptatt av sunn mat at det blir usunt.

Hvis du kjenner deg litt (eller mer) igjen i disse beskrivelsene, så snakk med en voksen du stoler på eller en helsesøster på skolen din.

Ill.foto:  a4gpa på flickr