Når jeg ser meg litt tilbake er det flere ganger jeg kan peke på spesifikke hendelser, perioder eller øyeblikk hvor jeg har opplevd Gud som virkelig og nær.

Som når jeg for første gang valgte å ta steget fra barnetroa og inn i en mer personlig tro på Nyttårsfestivalen 2013, en god periode i VG2 hvor jeg kjente Gud jobbe i og gjennom meg, eller når jeg var på TeFT-team tur til Etiopia påsken 2017 og misjonsiveren min vokste til tusen.

Dette er eksempler på høydepunkt i troslivet mitt.

Troens hverdager

Men troslivet i likhet med livet generelt innebærer så enormt mye mer enn bare høydepunkt.

Troslivet har helt vanlige dager, rare dager, kjipe dager og dager som ikke kjennes spesielt spesielle. Troslivet inneholder også hverdager. Hverdager hvor man kanskje ikke føler så mye, hverdager som bare kommer og går med deg hengende etter, hverdager hvor ting går litt i ett og hverdager hvor en ser alt det gode i livet.

I det siste har jeg hatt en del av de hverdagene hvor jeg ikke føler så mye, og hverdager hvor tvilen kanskje får større plass enn jeg ønsker. Og det oppleves både frustrerende og vanskelig, fordi selv om jeg tviler vil jeg så gjerne tro og ha en nær relasjon til Gud.

Rom for tvil

Selv om jeg fort kan føle meg litt alene om å ha det kjipt og at så mange andre har et så godt og stabilt forhold til Gud, kan jeg finne trøst i at jeg faktisk ikke er den eneste, og at det er rom for å tvile.

Selv disiplene som levde så nær Jesus som du kommer, tvilte på han; selv de som så med sine egne øyne alt han gjorde, tvilte. Peter tvilte mens han gikk på vannet til tross for at Jesus var der sammen med han, og Tomas tvilte på at Jesus hadde stått opp fra de døde til tross for at han hadde forberedt dem lenge på at det skulle skje og at han viste seg for disiplene etter han døde.

Hos Jesus er det rom for å tvile, det er rom for å ikke føle så mye, for å ikke kjenne så mye.

Sangen «Even If» av MercyMe har blitt en slags bønn for meg, der synger de blant annet:

«I know the sorrow, I know the hurt
Would all go away if You’d just say the word
But even if You don’t
My hope is You alone»

Jesus er den samme

Selv om Jesus har all makt til å ta bort tvilen min, ønsker jeg å sette mitt håp til ham. Selv om jeg må stå i perioder med tvil er Jesus den samme.

«Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid» Hebr 13,8

Uavhengig av hva jeg tenker, føler, erfarer eller kjenner på er Jesus den samme.

Jesus er allmektig, trofast, kjærlig og hellig. Jesus har fortsatt dødd for meg og mine synder. Jesus ønsker fortsatt fellesskap og en relasjon til meg, til tross for at jeg synes det er vanskelig.

Jeg har så lett for å lengte, jage og trakte etter de gode opplevelsene med Gud, så når tvilsperiodene og de kjipe stundene kommer blir det kanskje enda tyngre.

Jeg sier ikke at det er noe galt i å lengte etter gode opplevelser med Gud, tvert imot! Når sånne opplevelser skjer skal vi verdsette dem, og takke Gud for at vi får de, men vi må ikke glemme at troslivet også har hverdager. Vi må ikke glemme at det er helt greit å ha det kjipt, at det er rom for å tvile i troen.

Jesus har også all makt til å fjerne tvilen, men det er ikke alltid det er det beste for oss. Tvilen kan nemlig hjelpe oss til å vokse i troen, også har Jesus lovt at han vil gå med oss, selv i tvilen, og han er en som holder det han lover.