Tiden min

Nå har jeg vært syk i noen dager, og jeg begynner å bli rimelig lei. Disse dagene må jeg ærlig innrømme at jeg har syntes synd på meg selv. Jeg har ikke vært alvorlig syk, men fortsatt har jeg hatt behov for sympati og omsorg. Kroppen fungerer ikke og jeg får ikke gjøre alt det jeg gjør til vanlig. Det er litt digg i begynnelsen, men på dag 2 er det kjedelig. Da er det ikke så gøy lenger. Dagene går så sakte, for jeg gjør jo egentlig ingenting. Jeg sover, ser på tv, kanskje en film, prøver å få i meg mat og ser litt mer på tv.

Jeg har så mye tid når jeg bare må være hjemme, men plutselig forstod jeg at all den tiden jeg har når jeg er syk forsvinner til uviktige ting. I hverdagen klager en alltid over at tiden ikke strekker til, men nå er jeg lei av å ha så mye tid til overs! Hva bruker jeg den tiden på? Nå når jeg endelig HAR tid!

Tiden som flyr

Jo, jeg fyller meg med søppel: tv-programmer og filmer med dårlig moral osv. Greit nok at jeg ikke orker så mye, men jeg tok meg selv i å tenke: «Det hadde ikke krevd mer krefter av meg om jeg satte på en andakt i stedet for den filmen.» Tenk så mye tid jeg kunne brukt på Gud nå når jeg har vært syk! Jeg kunne lest mye i Bibelen, hørt andakt på andakt og virkelig fylt meg med Ham.

Men hvorfor er det så mye enklere å sette på en film i stedet for en andakt? Det irriterer meg. Jeg vil jo ville bruke tid med Jesus, men alt det verdslige frister ofte mer. Kanskje kjenner du deg igjen, kanskje ikke. Jeg sier ikke at det er noe galt i å se på tv, eller en film, jeg ble bare litt obs på hvilke tidsprioriteringer jeg selv velger. Denne uken har jeg kanskje lest i Bibelen i ti minutter, mens jeg har sett på tv i minst sju timer, hver dag! Det er litt skremmende å oppdage.

Det hjertet er fullt av…

Jeg kom til å tenke på verset som står i Lukas 6, 45b: «For det hjertet er fullt av, det sier munnen.» Så tenk om jeg på mine sykedager kunne brukt den tiden på å fylle meg med Jesus! Tenk hvordan det blir når jeg blir frisk igjen, og skal møte igjen klassekammerater og venner. Hadde det ikke vært kult om jeg snakket om Jesus, og ikke siste episode av Downton Abbey?

 «Det var bibelhistorier det fristet å snakke om, nettopp fordi det var det vi hadde fylt oss med.»

Men hadde det funket? I fjor på denne tiden var min klasse på retreat. Der skulle vi koble av fra hverdagen, ha det stille og rolig og søke Gud. Vi hadde en stille retreat på tre dager, der vi ikke hadde mobil, klokke, data eller kontakt med omverdenen. Tre dager der vi i grunnen kun hadde fokus på oss selv og Bibelen. Vi fikk ikke engang snakke med hverandre! Det var litt rart i begynnelsen, men etter hvert var det veldig deilig. Og det rare var at når vi satte oss i bilen for å kjøre tilbake til Oslo og vi kunne snakke med hverandre igjen, så snakket vi om Bibel, tro og det vi hadde opplevd med Gud de siste dagene. Det var en spesiell opplevelse å merke at det var bibelhistorier det fristet å snakke om, nettopp fordi det var det vi hadde fylt oss med.

 Tid til å søke Gud

Jeg håper at jeg blir frisk snart, men i mellomtiden skal jeg i alle fall tenke på hva jeg bruker tiden min på. Kanskje kan jeg lære noe nytt i Bibelen? Kanskje kan jeg få tanker og ideer om hva Gud kan bruke meg til? Og kanskje det kan være med på å gjøre det enklere å søke Gud når hverdagen blir hektisk igjen? Jeg håper det.

«Kanskje kan jeg lære noe nytt i Bibelen? Kanskje kan jeg få tanker og ideer om hva Gud kan bruke meg til?»

Jeg håper du som leser dette ikke er syk. Men det er høst, og jeg vet at det er mange som blir syke på denne tida. Kanskje er du syk og lei som meg? Da håper jeg at det du har lest inspirerte deg litt til å bruke den kjedelige tiden til å investere tid med Gud. Jeg håper vi alle kan prioritere tiden vår slik at vi finner tid til å søke Gud, enten vi er syke eller friske. For i Ham finner vi styrke, mot, kjærlighet og trøst.