For ikke så lenge siden fikk jeg spørsmålet: Tror du at du fortsatt vil holde troen din like sterk som nå resten av livet ditt?

Opptatt med andre ting

For meg som alltid har vært kristen er det vanskelig å skulle se for seg noe annet. Likevel er jeg svært klar over at mange som har en sterk tro og kjærlighet til Jesus, gradvis sklir vekk.

Livet skjer; noen får problemer med å tro pga. vanskeligheter i livet, mange blir bare opptatt med andre ting.

Den brennende iveren man hadde som ungdom etter å dele evangeliet blir erstattet av hverdagens kjas og mas, logistikkutfordringer og andre interesser.

Langvarig engasjement

Likevel er det folk som tar med seg sitt brennende Jesus-engasjement helt til sine gamle dager. Hva er det som utgjør forskjellen?

Jeg tror mye handler om miljø og påvirkning, og det er en av grunnene til at vi er avhengige av å være en del av et menighetsfellesskap.

Når livet skjer, trenger vi et fellesskap å lene oss på slik at vi holder fokus på det viktige i livet: Jesus.

Hjernevask

Men er det da slik at vi stadig må hjernevaskes til å tro at kristentroen er viktig og riktig for å beholde troen?

Ja, det tror jeg.

Vi vil bli trukket i retning av det vi bruker vår tid på.

Men ikke fordi kristentroen er usann eller uten kraft. Men fordi Gud har skapt oss slik at vi er formbare og har mulighet til å være med å forme oss selv og andre.

Vi blir påvirket av de rundt oss og egne vaner, og vi vil bli trukket i retning av det vi bruker vår tid på. Og formbare er vi uansett om vi er kristne, muslimer, buddhister, ateister eller agnostikere.

Samme tro alltid?

Jeg håper imidlertid ikke jeg vil ha den samme troen jeg har nå for alltid. Den kristne troen er ikke bare en verdensoppfatning og et sett med meninger. Det er en relasjon med personen Jesus.

På samme måte som sunne og gode relasjoner endrer seg over tid og blir dypere og sterkere, håper jeg relasjonen min til Jesus alltid vil endre seg.

Jeg vil ikke at barnetroen jeg vokste opp med skal være den samme jeg tar med meg i graven.

Jeg håper jeg stadig kommer nærmere ham, og at han kan lede meg til å oppdage nye sider ved både seg selv, meg og andre mennesker.

Jeg vil ikke slå meg til ro med at barnetroen jeg vokste opp med skal være den samme jeg tar med meg i graven.

Mitt ønske er å bli så godt som mulig kjent med Jesus mens jeg lever her på jorda. Når jeg en dag treffer ham på den andre siden – der vi ser fullt og helt – ønsker jeg oppriktig å kunne si: «Du er sånn jeg kjente deg».