Støvlaget som førte meg vekk – og tilbake
Da det ble kleint å møte Gud, var det på tide å ta noen valg i livet. I etterkant ser Jonathan at han trengte å få rista litt på troen sin.
1. desember 2015
Det siste året har jeg fått oppleve en positiv forandring i mitt forhold til Gud. Da vi gikk inn i det nye året ba jeg sjelden og leste Bibelen enda sjeldnere. Samtidig følte jeg også at jeg hadde god kontroll på resten av livet mitt. Det var lett å tenke at all min suksess var min egen fortjeneste, og at jeg klarte meg ganske godt selv.
Det ble en klein stillhet i mitt eget gudsforhold. Det å stå framfor Gud på samme måte som før, var vanskelig.
Gud virket fjern
Ut på våren gikk det opp for meg at støvlaget som dekket både bibelen og bønnelivet mitt hadde ført meg vekk fra Gud. Jeg tvilte endel. Det å være kristen, ha en relasjon til Gud, føle frelsesvisshet og føle meg frigjort av Jesus var utfordrende. Selv om jeg gikk på møter, bibelgruppe og ba av og til, følte jeg ikke at Gud var der. Jeg følte meg ganske enkelt ikke så veldig kristen. Gud virket fjern.
Nysgjerrigheten
Selv om jeg gikk gjennom en periode med lite tro opplevde jeg å være nysgjerrig. Det var noe som gjorde at jeg ville vite mer, lære mer og kjenne Gud bedre.
Gud slapp meg ikke selv da jeg tvilte. Opplevelsen av å bli ledet erfarte jeg ikke der og da, men i etterkant kan jeg se tydelige spor av Guds ledelse.
Jeg kan se hvordan jeg har blitt påvirket i alle mulige valg, som har gjort at jeg har endt opp her jeg er i dag. Ett av valgene jeg tok som har fått størst betydning, var valget om å begynne på bibelskole. Dette konkrete valget sammen med mange andre har ført meg nærmere Gud, og jeg har lært han å kjenne mye bedre enn før.
Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet – Jak 1:2-3.
En plan – med prøvelser
Jeg tror Gud har en plan med prøvelser. Ved å bli prøvet i troen får vi en sjanse til å vise hvem vi er som kristne og hva vi står for og at vi klarer å være lydige mot Gud.
Jeg tror også at Gud hadde et konkret mål med å lede meg inn i en periode med lite tro og mye tvil. Troen min trengte å bli ristet litt på. Jeg hadde begynt å tro at jeg kunne klare meg uten Gud.
Jeg ble tvunget til å finne svar på en del spørsmål, og reflektere over min identitet som kristen. Selv om jeg ikke har blitt forfulgt, mobba eller trua på grunn av tro, så har jeg stått igjennom en slags prøvelse. Jeg er takknemlig for at jeg kan takke Gud for at han ledet meg, og sørget for å velsigne meg med en mer utholdende tro.
