Stort og lite bønnesvar

Føler du det av og til at Gud ikke hører bønnene dine? Det gjør jeg. Det er noe jeg tør å påstå at alle kristne (for så vidt ikke-kristne også) har følt på, eller føler på.

Det at vi føler at Han ikke hører oss, har ingenting å si for om vi får komme til himmelen eller ikke. Troen vår går ikke ut på hva vi føler til enhver tid. Takk og lov for det!

Men jeg skal fortelle en opplevelse, for ett år tilbake

Så er det  om Han svarer eller ikke. Gud svarer. Punktum. Finale. Han har lovet å være med oss. Og måten han gjør det på, nekter jeg å tro at ikke er å svare oss på bønner (2 Joh 1,3). Det synes jeg skurrer litt.

Jeg har selv opplevd utrolig mange ganger at Han ikke svarer når jeg vil. Når det gjelder skolevalg, kjærlighet, vennskap, tålmodighet og meg selv. Jeg har blitt så frustrert! Jeg har så og si vært kristen hele livet, men i slike tilfeller har jeg tvilt på om Gud faktisk finnes.

Han har virket helt fjern, og jeg har ikke fått noen tegn til at det er grunn til å tro på Han. Men jeg skal fortelle en opplevelse, for ett år tilbake.

Det tok ikke mange dager med tenketid før jeg svarte nei

Jeg gikk på Bibelskolen Fjellhaug, og dette året var fylt av glede, opplevelser, lærdom, men også frustrasjon. Jeg ante ikke hva jeg skulle året etter! Det lå en uro over meg om at jeg måtte finne ut av det før jul det året. Altså fire måneder før jeg skulle søke på skole eller enda et friår.

Jeg ba og ba, men fikk ikke noe svar. Uheldigvis gikk humøret mitt litt utover de andre rundt meg. Flere av de nærmeste prøvde å roe meg ned med at det kom til å ordne seg, og sa at det ikke var vits i å stresse med det, men det var noe jeg bare ikke klarte.

Etter hvert, når det nærmet seg jul, hadde jeg bare bestemt meg for å studere i Oslo. Selvsagt var dette noe jeg kunne tenke meg, men hovedsakelig var det fordi jeg ville bestemme meg for noe, og så følte jeg at det var Guds vilje. I slutten av juleferien fikk jeg en telefon fra Sygna VGS, om jeg hadde lyst å være ettåring/miljøarbeider. Det tok ikke mange dager med tenketid før jeg svarte nei.

I det øyeblikket forstod jeg at Gud faktisk ikke hadde gitt meg svar før nå

Dagene gikk videre , og jeg hadde blitt mer og mer sikker på at det var Oslo jeg skulle til. Ting i Oslo hadde begynt å legge seg litt til rette; leilighet, noen å bo med, jeg visste hva jeg ville studere osv. Endelig fikk jeg svar fra Gud (…tenkte jeg).

Etter noen uker fikk jeg enda en telefon fra Sygna VGS. Samme spørsmålet, men nå hadde Gud gjort noe med meg. I det øyeblikket forstod jeg at Gud faktisk ikke hadde gitt meg svar før nå. Rundt tre måneder etter jeg begynte å be om det. Oslo var bare det svaret jeg ønsket å få.

Sygna VGS ligger i Balestrand i Sogn og Fjordane, et godt stykke bort fra venner og familie, men det var her Gud virkelig ville ha meg. Alt han hadde arbeidet med og gjort i stand uten at jeg hadde lagt merke til det. Jeg gledet meg fra dag én, og har enda ikke angret, åtte måneder etter at jeg takket ‘ja’.

Selvsagt savner jeg venner og familie, men ikke slik at jeg ville valgt bort å bosette meg her ett år. For jeg kjenner at Gud er med meg, han passer på meg. Jeg har en fred om at det er her han vil ha meg, og jeg ønsker å bli brukt av ham.

Lite, kanskje patetisk, eksempel, men det viser at Gud svarer både på det vi kan kalle ‘store’ og ‘små’ bønner

En annen opplevelse  jeg har hatt, hvor Gud svarte på sekundet, var da jeg satt på et kristent møte. Magen min rumlet (noe alle dere helt sikkert har opplevd, og som ikke er en god følelse), og jeg merket at verken jeg eller de rundt meg klarte å konsentrere seg om det taleren sa. Da ba jeg en stille og kort bønn til Gud om at han måtte fjerne hele rumlingen, og da jeg sa «Amen», var det helt stille resten av den kvelden.

Lite, kanskje patetisk, eksempel, men det viser at Gud svarer både på det vi kan kalle ‘store’ og ‘små’ bønner. Og han svarer både ‘raskt’ og ‘sent’, ut fra vår tidsoppfatning.

Be Gud om at han må hjelpe deg til å stole mer på ham, og at du blir tålmodig. Du har sikkert hørt det mange ganger før, men jeg blir aldri lei å si det: «Gud vet best, og han svarer på den måten han mener er best for deg, og han svarer deg ikke før du er klar for svar!»

Foto: Privat