Jeg er veldig glad i teksten på en gammel sang av Børudgjengen som heter Credibility.

De synger: «They don’t care how much we know, unless they know how much we care.» (De bryr seg ikke om hvor mye vi vet, hvis ikke de vet hvor mye vi bryr oss.)

Omsorg foran argumentasjon

For oss som er interessert i logisk argumentasjon og diskusjon, ønsker vi gjerne å overbevise folk om at Gud finnes ved hjelp av gode argumenter.

Jeg tror det er utrolig viktig at vi har gode argumenter for det livssynet vi har, slik at vi har ikke bare en blind tro.

Men i møte med andre må vi huske på at det aller viktigste vi kan gjøre er å vise at vi er mennesker som bryr oss oppriktig om dem.

Hvorfor skal folk høre på argumentene våre for at kristendommen er sannheten, dersom vi ikke oppfører oss som om budskapet vi formidler er sant?

For ekte omsorg er mye viktigere enn alle argumentene vi kan klare å hoste opp.

Hvorfor skal folk høre på argumentene våre for at kristendommen er sannheten, dersom vi ikke oppfører oss som om budskapet vi formidler er sant?

«You can be theologically correct and be an unloving person. Some people mark their Bibles, but their Bibles don’t mark them.»
– Ukjent

Integritet og troverdighet

Videre går teksten i sangen: “They don’t read the holy book, all they do is take a look into our integrity, try to find credibility.” (De leser ikke den hellige boken, det de gjør er å se på vår integritet, prøver å finne troverdighet.)

Vi kan ikke forvente at ikke-kristne leser Bibelen og finner ut av hvem Gud er gjennom det. Men de leser oss gjennom våre handlinger. Som kristne er vi representanter for Gud.

Når vi viser oppriktig kjærlighet til mennesker, og faktisk bryr oss, videreformidler vi kjærligheten som Gud har for alle mennesker. Kjærligheten som han har gitt til oss.

Den vide kjærligheten

Og hva er så spesielt med denne kjærligheten? De aller fleste er enige i at kjærlighet er noe bra.

I motsetning til instinktiv kjærlighet som vi alle har til mennesker som vi er glad i og som er glad i oss, strekker denne kjærligheten seg mye lengre. Den går også til de som det føles unaturlig for oss å være gode mot.

Hvorfor skal vi snakke godt om dem som vi vet baksnakker oss? Hvorfor skal vi være vennlig mot dem som er uvennlige mot oss? Hvorfor skal vi inkludere dem som ikke inkluderte oss?

Fordi vårt forbilde og sjef er Jesus. Han gjorde det største offeret, ga livet sitt for menneskene, mens vi fortsatt trampet på ham. Og han viste oss en bedre vei enn den naturlige loven om å gjengjelde:

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? (Matt 5, 43-47)

Handlingene bekrefter budskapet

Vi som sier vi har Jesus som forbilde, burde med våre handlinger gi mennesker en smakebit av hvem Jesus er.

Selvsagt må vi ikke gjøre dette til en hvilepute som vi lener oss på for å slippe å gå ut i ubehaget av å fortelle andre evangeliet om Jesus. Gode gjerninger kan ikke erstatte at vi forteller evangeliet, for hvordan skal de da vite hvem som er opphavet til denne kjærligheten vi viser?

Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? (Rom 10,14)

Men gode gjerninger skal bekrefte det gode budskapet vi forteller.