Skam – hva er det?

Vi spoler tilbake omtrent et halvt år. Jeg skulle hoppe over et sperregjerde i løypen under sykkel-VM i Bergen. Det gikk ikke som jeg hadde planlagt på forhånd. Jeg plantet fjeset i asfalten i det hånda mi sklei av gjerdet da jeg tok sats. Dette var foran en god del folk, under sykkel-VM i Bergen.

Jeg så stjerner, blødde over venstre øyenbryn, og en mild kvalme meldte seg tidlig. Men alt dette opplevdes ikke vondt. Det absolutt verste var alle de som så meg tryne noe heftig og stemmen inne i meg som skreik ut hvor utrolig FLAU jeg var. Skammen var total – jeg ville forsvinne. Men den gikk heldigvis over på en halvtimes tid.

Nytt eksempel, og det er mulig du selv har vært her: Har du opplevd å våkne på morgenen og de første tankene som slår deg – før alt annet av tanker på morgenkvisten – er hvor flau du er over noe du gjorde, noe du sa, eller noe du opplevde? «Skulle aldri bedt hun jenta ut i det hele tatt, jeg burde visst at det ikke ville gå bra til slutt uansett.» «Jeg skulle ønske jeg kunne ta tilbake det jeg sa, alle de andre reagerte jo ikke slik jeg hadde tenkt i det hele tatt.» Har du opplevd å kaldsvette av disse tankene og følelsene i senga allerede før dagen er begynt? Det er ikke den beste måten å starte dagen på!

Den dype skammen

Begge disse eksemplene omhandler skam, gutta. Kanskje er følelsen av at jeg kan bomme på tema her nettopp fordi vi snakker veldig lite om skam slik den er i det siste eksempelet. Kanskje gutter ikke kjenner på slik skam? Men så er jeg gutt, og jeg kjenner og har kjent på det. Derfor tror jeg at andre gutter også kan det. Mennesker vil alltid oppleve skam, for eksempel når en tryner foran andre folk. Skammen som gjør at du banner og kaldsvetter tidlig en lørdags morgen, og egentlig ikke har lyst å krype ut fra dyna denne dagen, havner i kategorien vond skam. Skammen er ekstra vond fordi den griper inn i det dypeste av hvem jeg opplever at jeg selv er. Her bosetter den seg og forteller deg løgner om hvem du er.

Gud gir frimodighet

Har Bibelen et svar til denne lille stemmen da? Ja, punktum. Og Bibelen er ærlig om det. Alt står ikke alltid like greit til med oss. Vi er uperfekte gutter og jenter, menn og kvinner, som ikke alltid strekker til eller gjør det rette. Bibelens historie viser oss en Gud som selv stiger ned og opplever skam, opplever nederlag, men også seier. Når vi ikke strekker til, gjør Gud det. Og han har invitert oss inn i det han har gjort for oss.

Gud er full av ære, ikke skam. Gud gir deg og meg frimodighet til å møte dagen med hevet hode. Ikke fordi at vi aldri kommer til å gå på trynet noen gang igjen, eller fordi vi bare kommer til å gjøre de riktige valgene og si de riktige tingene, men når Gud deler sin ære med oss gjør det noe med oss. Gud har vasket oss rene (fra skammen) og gjort oss hellige (sml. 1Kor 6:11)!

Som kristne er du og jeg kjøpt fri fra den vonde skammen. Stemmen i hodet som drar deg ned, er full av løgner. Kampen er ikke over, men vi er på riktig vei, og en dag skal skyld og skam ikke lenger dra oss ned. Da inviteres vi inn like foran Kongen selv, Jesus.