Opp/Ned

Du har sikkert hørt Torbjørn Egners ”Bakvendt-land”. I den sangen er alt snudd totalt på hodet – eller opp/ned om du vil. I kristen sammenheng har vi også en slik opp/ned-sang, ”Minstemann” av Arnold Børud. Av og til, når jeg blir litt nostalgisk, mimrer jeg tilbake til de mange bilturene familien Stensland hadde rundt om i Norge. Børudgjengen var jevnlig på besøk i kassettspilleren. Hver gang kassetten kom til ”Minstemann” benyttet jeg anledningen til å terge storebror litt ekstra, og det endte som oftest med grining og en ildrød far som truet med å sette oss av på neste busstopp.

”Minstemann, minstemann, i Guds rike er ingen større enn han.”

Selv om lille Georg strakk betydningen litt vel langt – og brukte Arnold Børud på en slik måte Arnold ganske sikkert ikke hadde planlagt når han skrev sangen – så er sannheten likevel like sann. Jesus sier selv i evangeliet etter Matteus i kapittel 18 og vers 4 at den som gjør seg selv liten som et barn, skal være størst i himmelriket.

Vi er hele livet opptatt av hvem som er best og hvem som er viktigst.

Støtt og stadig kranglet disiplene til Jesus om posisjoner og status. Det er jo egentlig ikke rart i det hele tatt. Vi er hele livet opptatt av hvem som er best og hvem som er viktigst. Du husker sikkert godt fra barneskolen hvem som var best i fotball, eller hvem som var best i matte, eller hvem som var best i geografi. Det ligger i menneskets natur å posisjonere seg slik i forhold til hverandre. Slik er det ikke i Guds rike, der er det opp/ned. Når så disiplene krangler om hvem av de som er størst i himmelriket, så kaller Jesus til seg et lite barn og stiller det opp midt mellom dem og sier: Hvis dere ikke blir som et lite barn skal dere ikke i det hele tatt komme inn i himmelriket!

Hva mener Jesus med dette? Hva er det som er så spesielt med et lite barn? Jeg tror forklaringen er ganske enkel. Husker du når du var liten og du kranglet med bestevennen din eller de store guttene? Argumentet som var uslåelig og som gav trygghet var ”pappaen min er sterkere enn pappaen din!”. Et lite barn vet at det er helt sjanseløs i forhold til de eldre barna. Derfor griper barnet til den tilliten at det har en far som er stor og sterk, og som ønsker å ta seg av barnet. Det er denne barnlige tilliten til Gud som er avgjørende for om du kommer inn i himmelriket eller ikke, ikke hvilken posisjon du har i forhold til de andre. Alle kristne er avhengige av Guds farskjærlighet.

Den som vil være stor i himmelriket skal tjene de andre.

Ikke før Jesus hadde stoppet denne diskusjonen kom moren til to av disiplene til Jesus og ba for sine to sønner – at de måtte få gode posisjoner i himmelriket. Jesus avviste spørsmålet, men da de andre disiplene fikk høre dette ble det igjen knurring mellom dem. Da kalte Jesus dem til seg og fortalte dem om forskjellen på denne verden og himmelriket. I denne verden undertrykker herskerne folket sitt, og stormennene styrer med hard hånd. Slik skal det ikke være i himmelriket. Den som vil være stor i himmelriket skal tjene de andre. Den som vil være den første skal være slaven til de andre. Jesus selv kom ikke til verden for å herske over skaperverket sitt, men for å tjene menneskeheten – og den største tjenesten var å gi livet sitt for at de andre skulle få leve. Jesus snur virkelig alt opp/ned.

Foto: Privat