Jeg vokste opp med å høre om Jesus gjennom familien, en kristen grunnskole og møter. Jeg var aldri i tvil om at det jeg hørte var sant, og jeg trodde på alt som ble fortalt meg i Bibelen: Gud sendte Jesus til jorden for å frelse menneskene fra deres synder.

Trengte større overbevisning

Da jeg var 16 år begynte jeg på en offentlig videregående skole. Der møtte jeg for første gang litt motstand for troen, og forsto veldig fort at det var noe med min tro som ikke stemte helt.

Jeg trengte en større overbevisning enn den jeg hadde, for å fremdeles kunne stå for det jeg trodde på.

Jeg forsto etter hvert at jeg ikke var en kristen. Jeg var jo som alle andre ikke-kristne rundt meg. Fra den tiden av begynte jeg å kjenne på en uro.

Jeg visste at Bibelens Jesus var sann, men det var et problem. På en side ønsket jeg å være kristen, men samtidig ønsket jeg ikke å følge Jesus. På den tiden virket kostnadene av å følge Jesus for store for meg.

Problemet som jeg hadde var mitt syndige hjerte, noe som ble mer og mer synlig for meg ettersom tiden gikk.

På den tiden virket kostnadene av å følge Jesus for store ut for meg.

Motløshet og meningsløshet

Jeg prøvde å bli akseptert av Gud, men jeg forsto etter hvert at jeg ikke hadde sjans til å bli god nok. Han krevde at jeg skulle være perfekt, slik som Han er perfekt. Bare slik fikk jeg adgang til himmelen.

Depresjon og motløshet begynte sakte, men sikkert å komme inn i livet. Alt virket meningsløst nå som jeg visste at jeg ikke var en kristen, og at jeg ikke hadde noen sjanse til å bli god nok. Litt etter litt innså jeg at jeg var evig fortapt i min synd.

Jo mer jeg strevde i min egen kraft, jo mer innså jeg at jeg ikke hadde sjans til å gjøre det Gud krevde av meg.

Ta mitt liv

En dag rett etter min 18-årsdag greide jeg ikke mer. Jeg ropte til Gud i en enkel bønn: «Nå må du ta mitt liv, ellers tar jeg det. For jeg greier ikke dette. Samme hva jeg gjør er det aldri bra nok. Jeg gir opp!»

Med denne enkle bønnen innså jeg at jeg ikke greide dette. Samtidig fikk jeg se noe som var helt fantastisk, som tidligere hadde vært skjult for meg.

Jesus hadde allerede gjort alt jeg trengte for å bli ren og akseptert av Gud. Jeg så at det var han jeg trengte for å bli ren og fri fra min synd. Jeg fikk ta imot det at Jesus hadde reddet meg fra mine synder.

De siste seks årene har jeg fått en større og større forståelse av min synd, samtidig som jeg ser mer og mer av at jeg er helt avhengig av Jesus. Livet med Jesus er ikke lettere, men det er absolutt verdt det!

Jeg fikk se noe som var helt fantastisk, som tidligere hadde vært skjult for meg.

Røveren på korset

Helt siden jeg ble frelst til i dag har jeg tenkt mye på hva det vil si å være kristen. Sagt på en annen måte: «Hvordan kan jeg vite jeg er en kristen?»

Jeg vil prøve å si noen ord til deg som tviler på din tro, som kan vise deg om du er en kristen eller ikke.

Røveren på korset er nok en av de beste illustrasjonene på en frelsende tro i hele Bibelen.

Den ene røveren spottet Jesus, mens den andre røveren irettesette ham og sa at de skulle få sin rette dom, mens Jesus var helt uskyldig.

I Lukas 23,42 sier røveren til Jesus: ‘’Jesus, kom meg i hu når du kommer til ditt rike’’. Så sier Jesus til ham i vers 43: ‘’Sannelig sier jeg deg: I dag skal du få være med meg i paradis!’’

Han fikk se at Jesus var den han sa han var. Han ga Jesus rett i livet sitt, kapitulerte og ba om nåde.

Jesus hang på korset for deg

Det er dette vi mennesker må se for å bli frelst. Vi er nødt til å se at vi ikke har noen sjanse til å berge oss selv, på samme måte som røveren.

Vi må komme til Jesus, klynge oss til hans syndfrie liv og tro på at det han har gjort for oss er nok.

Har du innsett at det egentlig var du som skulle hengt på korset slik som denne røveren? Ser du at Jesus hang der for deg og tok din straff?

Ber du Jesus om nåde, kan du ta til deg de samme ordene som Jesus fortalte til røveren: At du også en dag skal bli med til paradis.