Er du klar for et vitnesbyrd hvor du får bakoversveis og jeg forteller om da jeg hadde en ekstraordinær opplevelse med Gud? Dagen da livet mitt ble snudd helt opp ned og jeg kan ikke bare fortelle hvilken dato jeg ble en kristen og møtte Gud på, men til og med hvilket minutt det skjedde?

Da må jeg dessverre skuffe deg og si at et så spennende vitnesbyrd har ikke jeg.

Jeg måtte begynne å tenke selv hvorfor jeg var en kristen.

Likevel tror jeg at mitt vitnesbyrd og min vei med Gud er like gyldig og ikke mindre viktig enn andre vitnesbyrd.

Nå gjelder det å fylle på kaffen og rette seg opp – for her kommer et helt alminnelig, relativt kjedelig og ordinært vitnesbyrd. 

Oppvokst i kristent hjem

Ja, denne overskriften oser det bare ordinært av, men det er nå slik det er. Jeg vokste opp i en god, trygg og kristen familie. Noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg gikk på søndagsskolen og etter hvert på andre kristelige aktiviteter. Det var en selvfølge at jeg skulle være kristen.

Det var selvsagt ikke alltid like kult å være kristen, men jeg hadde kristne venner rundt meg og det var aldri noe stort problem. Da jeg ble litt eldre dukket det opp noen vanskelige spørsmål rundt troen. Jeg måtte begynne å tenke selv hvorfor jeg var en kristen. Er det faktisk sant det jeg tror på?

Gjennom Jesus har jeg alt og mangler ingenting.

Jeg vil ikke si at jeg hadde noen dype troskriser, men tvil og vanskelige spørsmål dukket naturligvis opp i ny og ne – og gjør det fortsatt.

– Jeg fikk bekreftet at det jeg trodde på var sant

På VGS gikk jeg alle tre årene på den kristne internatskolen Lundeneset. Det var utvilsomt tre viktige år for troslivet mitt. Jeg husker at mange brikker falt på plass. Både ting jeg lurte på og ting jeg ikke visste at jeg lurte på. 

Jeg fikk se hvordan alt i Bibelen henger sammen – det store bildet. Dette gjennom kristendomsfaget, morgensamlinger, kristne venner og andre kristne tilbud. Jeg så at den kristne troen var fornuftig. Jeg fikk bekreftet at det jeg trodde på var sant. 

Og sånn har det egentlig vært frem til i dag – dette er mitt vitnesbyrd eller min vei med Gud. Kom ikke å si at jeg ikke advarte dere, det var ikke veldig spennende. 

Ingen vendepunkt. Ingen før og etter. Ingen ekstraordinære opplevelser. Av og til så skulle jeg ønske jeg hadde en dato. At jeg konkret møtte Gud i et syn eller i en ekstraordinær opplevelse, men det har jeg ikke. Og det tror jeg er helt greit.

Det at vi har akseptert Jesus som vår frelser, er det som betyr noe i våre vitnesbyrd eller trosliv.

Til tross for dette har jeg hatt den bibelske Sannhet der som et anker og en trygghet i livet mitt. Gjennom Jesus har jeg alt og mangler ingenting.

Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. (Sal 23,1)

Det handler ikke om hva vi har gjort

Heldigvis handler ikke evangeliet om våre følelser eller hvor spennende vitnesbyrd vi har.

Misforstå meg riktig – har du en dato du ble en kristen eller om du sitter inne med et ekstraordinært vitnesbyrd er det helt topp! Det er ikke det som er poenget.

Poenget er at vitnesbyrdene våre ikke handler om våre historier, men om historien om Jesus fra Nasaret, og hva han har gjort for oss.

Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet til korset. (Kol 2,14)

Det at vi har akseptert Jesus som vår frelser, er det som betyr noe i våre vitnesbyrd eller trosliv.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Ef 2,8)

 

Bibeltekstene er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.