I Januar 2018 kjørte jeg til Val VGS, som ligger nord i Trøndelag, for å levere en mobil. Lite visste jeg at Gud hadde en annen plan!

Ville ikke ha noe med Gud å gjøre

Da jeg selv gikk på Val bekjente jeg meg ikke som kristen. Jeg gikk på møter innimellom, men trodde ikke. Jeg ville ikke ha noe med Gud å gjøre.

Da jeg begynte på videregående fikk jeg en ny start. Jeg kom meg vekk og fikk endelig være fri.

Jeg var alene og deprimert uten rusen.

Men utenom miljøet på Val havnet jeg i feil miljø. Alkohol og dop ble mitt hovedfokus i livet. Det resulterte i at jeg gjorde mye dumt. Jeg møtte ikke møtte opp på skolen og ble til slutt kastet ut.

Til slutt flyttet jeg til Rørvik, der fortsatte jeg med enda mer dop og alkohol. Jeg var alene og deprimert uten rusen.

Etter at jeg ble kasta ut av nok en skole fikk jeg lærlingkontrakt på Mekonomen i Rørvik. Her begynte jeg å gå til psykolog, og livet begynte å komme på rett kjør.

Skulle bare levere en telefon

Under ett år senere, en torsdag i Januar 2018 kjørte jeg til Val for å levere en telefon. Jeg visste at på torsdager er det kristne møter på Val, og fikk en tilfeldig tanke om at jeg kanskje skulle dra på møtet, ikke for å høre om Jesus, men for å møte gamle kjente. Gud hadde en større plan.

Skulle ikke alle problemene forsvinne og alt forandre seg på dagen når man ble kristen?

Samme kveld lå jeg våken og tenkte, og sa til Gud at om han var der, måtte han svare meg. På møtene som var de neste dagene var temaene nettopp om de tingene jeg syntes var vanskelig å forstå. Dette kunne neppe være tilfeldig!

Hvordan kunne Gud frelse meg?

Selv om Gud hadde åpenbart seg for meg og jeg trodde på Bibelen, slet jeg med å forstå at Gud kunne frelse en som tidligere hadde vært kriminell. Skulle ikke alle problemene forsvinne og alt forandre seg når man ble kristen?

Så skjønte jeg at å være en kristen ikke handler om man lever syndfritt eller ei, men om man tror på Jesus.

Hvordan kunne jeg bli syndfri (som jeg trodde alle andre kristne var) og kristen? Det er jo helt umulig. Jeg trodde at kristendommen var basert på gjerninger og hvor mye eller lite man syndet.

Jeg kunne ikke få til å leve syndfritt, lese Bibelen og be. Jeg husker godt denne tankeprosessen. Jeg klarte heller ikke å forstå at det var tilgivelse for hver eneste synd jeg hadde gjort og kommer til å gjøre.

Ingen kristne er feilfrie

Så skjønte jeg at å være en kristen ikke handler om man lever syndfritt eller ei, men om man tror på Jesus. Jesus døde for alle våre synder. Vi klarer ikke å leve etter Guds hellige standard. Derfor ofret Jesus livet sitt for oss.

Vi er avhengige av hans tilgivelse for våre synder.

Alt vi trenger å gjøre er å bekjenne syndene våre for Jesus! Det handler om å innse at vi har syndet. Vi kjenner ikke alle våre feiltrinn.

«Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!» (Sal 19,13)

Ingen kristne er syndfrie, som jeg trodde. Likevel føler jeg det kan se slik ut. Vi klarer gjerne å legge fra oss de ytre og synlige syndene.

Men den gamle naturen med stygge tanker og egoistiske holdninger har vi likevel med oss. Alle trenger derfor Jesus. Vi er avhengige av hans tilgivelse for våre synder.

Fra «småkriminell» til Bibelskole

De siste tre årene har ikke vært lette. Overgangen fra å ha vært en «småkriminell» til å gå inn i et kristent fellesskap har ikke vært enkel. Det har vært en tung kamp hver eneste dag å jobbe med min personlighet, språkbruk og min forståelse av Bibelen.

Før fant jeg kortvarig glede i helgas fester, men det ga ikke langvarig mening.

Å reise til Tromsø for å gå Bibelskole var et stort vendepunkt i livet mitt. Jeg hadde satt av et år til å følge og lære mer om Gud.

Jeg reiste fra det jeg følte var trygt, til Tromsø, 100 mil lenger nord. Det var utrolig godt og oppbyggelig å få et kristent fellesskap på Fjellheim Bibelskole. Likevel opplevde jeg at jeg mistet mange av mine gamle venner.

Tror ikke jeg hadde vært i live

Jeg tenker ofte på hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde blitt kristen. Helt ærlig tror jeg at jeg ikke hadde vært i live.

Før fant jeg kortvarig glede i helgas fester, men det ga ikke langvarig mening. Det kan fylle deg med glede en kort stund, men er det egentlig verdt det? Personlig førte det til at jeg falt dypere i ensomhet og depresjon.

Enten du har vokst opp i et kristent hjem, tror på Gud, tror litt på Gud, eller ikke gjør det i det hele tatt, ønsker Han å ha med deg å gjøre. Du er verdifull og viktig for Ham!

 

Bibeltekstene er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.