Jeg endret synet mitt på Gud…

Jeg tok feil.
…
Hei, mine venner!

Som mange av dere allerede vet, så stikker jeg ned til Kenya nå snart, men la meg kjapt fortelle hvorfor.

(Vitnesbyrdet ble først publisert på hans egen Facebook-vegg)

Søkte verdslig lykke

I 2018 var jeg på mitt livs laveste punkt.

Jeg hadde søkt lykken i det meste verden peker på…

Drømmekroppen.
Drømmedama.
Drømmejobben.
Kunnskap.
Disiplin.
Følgere.
Status.
Likes.

Du vet åssen det er.

Jeg vil si at jeg hadde det meste som en gutt i tidlig 20-årene ønsket seg (etter min mening).

Nei vent.

Jeg manglet bare Porsche…

Aah…

Uansett!

Tomhet

Etter å ha realisert drømmene mine, én etter én, så innså jeg noe forferdelig trist…

… det var bare tomhet.

Meningsløst.

Jeg brukte all fritiden min på å ha målrettet fokus på å oppnå disse punktene (over 10 år), for så å klare det og være på livets topp, for så i neste øyeblikk…

… ingenting.

… for så å gli rett ned i livets dal.

«Hvor var all gleden jeg ble lovet?!»

Det var som jag etter vinden. Jeg ble aldri fornøyd.

Jeg var som en bøtte med hull i…

Jeg prøvde å fylle opp bøtten min med så mange prestasjoner og gode ting, men alt rant ut fortere enn det kom inn.

… og så var jeg tom igjen.

Et evig jag på å holde vannet oppe i bøtten.

Vel.

Drømmene mine kunne ikke fylle meg med den freden og gleden jeg innerst inne søkte.

Fra vondt til verre

En annen ting var at nå som jeg innså at dette ikke ville fylle meg, så ble bare sorgen enda større.

«… shit, hva nå?»
…
«… jaja, får vel bare jakte på neste skudd med dopamin da.»

Så gikk det galt…

Ekstremt galt.

Da jeg skjønte at uendelig selvrealisering og selvbeherskelse ikke var løsningen, så tydde jeg til å døve ut tomheten ved å distrahere meg med endeløs underholdning og nytelse.

Enda mer tomhet.

«Er det dette som er meningen med livet??»

Noe av det verste jeg kunne gjøre var å sitte i stillhet og «kjede meg.»

Alltid musikk på ørene.
Alltid noe på skjermen.
Alltid være produktiv.
Alltid utvikle meg.

Alt for å døve ut den negative stemmen i hodet.

Fest, rus og utroskap

Jeg ble deprimert og apatisk, og dette førte meg til slutt ut i en enorm grøft der jeg jaktet på spenning i festmiljøet (og etter hvert i rus).

For å gjøre en lang historie kort, så endte dette opp med at jeg gjorde noe av det VERSTE du kan gjøre mot et annet menneske…

Jeg var utro mot hun som jeg var sammen med.
…
«… shit, hva har jeg gjort??»
«… hvem er det jeg har blitt?»

Hva nå?

Og da står man plutselig i et stort veikryss:

Skal jeg være ærlig og fortelle det, og ta konsekvensene?

Eller…

Skal jeg lyve, og håpe at det går bra?

Vel…

Det enkleste er vel bare å fortsette på den veien man allerede går, ikke sant?

Så jeg løy om det og håpte at det skulle gå bra, og begynte å leve et dobbeltliv.

«Kanskje jeg kan fikse det!»

Vel…

– Ble hatet av alle

Jeg råtnet, og til slutt, så kom sannheten ut via noen andre, og jeg mistet «alt».

Alle fant ut av det, og egoismen min ødela ikke bare meg selv, men også de som sto meg nærmest.

Jeg ble hatet av alle.

… og det var fortjent.

Jeg begynte også å hate meg selv.

… og det var også fortjent.

«Ehh… Sondre?? Hvorfor i alle dager legger du ut om dette her??»

Slapp av kompis, dette er ikke Instagram. Her er det ekte liv, mann!

Neida, jeg kommer til poenget nå.

Jeg lover.

Vendepunktet

Enden av alt dette knuste meg og stoltheten min. Jeg var ikke den guden som jeg trodde jeg var. Jeg var ikke han som fikk alt til alene og hadde «alt på stell.»

Så kom vendepunktet…

Oppi alt dette, så så den ekte Gud meg, og han visste at han endelig kunne nå inn til meg.

Så hva gjorde han?

Han sendte inn personer i mitt liv som han visste jeg var åpen og villig til å høre på.

«Eeeh, what? Jeg visste det!! Du har mista det helt, Sondre! Gud?? Snakkes aldri!»

Vent nå litt!

Jeg vet, jeg vet…

Det høres helt crazy ut, men bare hør på meg.

Ble kjent med Jesus

Etter å ha blitt kjent med denne «Jesus» i Bibelen, så virket han ekstremt troverdig og pålitelig ut.

Derfor valgte jeg i 2019 å ta det store steget ut og følge han. Jeg skulle prøve denne Jesus ut og gi han en ekte sjanse. Han som sa at han kunne gjenopprette meg og gi meg et nytt liv. Han som sa han var «Gud.»

Helt ærlig, det var ekstremt flaut, og jeg turte ikke å fortelle om dette til noen andre i starten. Jeg var den siste som skulle bli assosiert og være en del av de «raringene.»

Anyways…

Så ble det sånn, og la meg si deg…

HEFTIGE UFORKLARLIGE TING SKJEDDE!

…og de kristne var ikke så rare som jeg trodde – det var bare meg og mine fordommer. De var faktisk noen av de mest jordnære personene som jeg har møtt.

Nytt liv i nåde

Nå, over fire år senere, så kan jeg med hånden på hjertet bekrefte det…

Han har gitt meg et helt nytt liv, akkurat som han lovet, og han har velsignet meg på så uendelig mange måter.

SÅ ufortjent.

Jeg, en fiende av Gud, møtt av ufortjent nåde, kjærlighet og tilgivelse.

Ekte frihet

Litt etter litt, så begynte han å sette meg fri fra tomheten, depresjonen og de destruktive tankene.

Fri fra tunge avhengigheter.
Fri fra skam.
Fri fra bitterhet.
Fri fra skyld.
Fri fra sår og traumer.
Et nytt hjerte.
Et nytt håp.
En ny framtid.

… beklager, jeg skulle egentlig ikke preache.

Uansett, det er så mye mer jeg kunne sagt, dette var super-kortversjonen.

All ære til Jesus

Det jeg egentlig skulle si…

Jeg stikker nå på en bibelskole i Kenya og blir der i et halvt år for å bli enda bedre kjent med Gud.

Det er mange av dere som jeg har blitt kjent med i senere tid som har hørt historien min før.

(…)

Takk for at DU har lest så langt.

Jesus elsker og kaller på deg også.

God bless ya’ll.

Peace out,

PS: All ære til Jesus.