Midt i suksessen

Sommeren for 3,5 år siden spilte Kristian, Kurt, Joakim og Ole sammen på UL. Etter en øvelse spilte de gjennom Joakims låt Walk the shame, og det funka overraskende bra. Det første skrittet mot suksessen var tatt, og tre år seinere brukte de sommeren på å turnere i Norge. Nå er de åtte medlemmer, og kjent over hele landet som Pony the Pirate. Drømmen om å leve av musikken er nærmere enn noen gang, men samtidig langt unna, skal vi tro Pony-pianist Kristian Harnes.

– En tenker ofte på penger som suksess, men jeg bor fortsatt på firemannsrom, og prøver å få hver måned til å gå rund. Jeg har aldri hatt så lite penger som nå. Når du prøver å skaffe penger til neste husleie føler du deg mer som en taper enn som en med suksess, sier han.

Jeg føler meg ikke som en superhelt

Men litt suksess har han opplevd de siste månedene allikevel. Etter at Pony the Pirate la ut låta Walk the Shame på Urørt ble de raskt plukket opp av P3, og sirkuset begynte.

– Jeg lever på responsen, sånn som når det var fullt på Øyafestivalen og god stemning. Jeg føler meg ikke som en superhelt, for jeg må prestere og det er et forventningspress, men det er deilig å vite at du har et produkt som folk er fornøyde med, sier Kristian.

Kristian har alltid drømt om å ha et levedyktig band, og har vært mest fascinert av det kunstneriske ved musikken.
– Musikkdrømmen har mange sider. Folk tror det bare er kjekt, men det er jo en jobb som alt annet. Det spennende er å være skapende. Annen hver måned angrer jeg på hvorfor jeg ikke valgte det trygge og økonomisk stabile livet. Du må være villig til å ofre mye for å leve av musikken.

Jeg drømte om å flytte til Vestlandet og roe ned

I følge Kristian har alt gått veldig fort etter by:Larm-konserten som førte til platekontrakt. Sommeren og høsten har blitt brukt til innspilling og miksing av albumet og i januar slippes det. Etter det kan alt skje.
– Jeg grugleder meg. Vi har fått mye oppmerksomhet, så med albumet kan vi på en måte bare falle. Men uansett kommer vi ikke til å slutte å spille. Tror jeg.

– Hva drømmer du om nå?
– Jeg drømmer om god mottakelse, og at folk skal like musikken like godt som vi gjør. Det hadde vært fantastisk. I sommer da vi reiste masse rundt drømte jeg om å flytte til Vestlandet og roe ned, men Ponys drøm er å nå ut av Norge. Selv om vi selger til platina i Norge er det bare 1/5-dels sykepleierlønn, så vi jobber hardt for å nå ut internasjonalt, sier han.
Og utlandet er nærmere enn du aner. I januar skal Pony the Pirate gå i Thomas Dybdahl og Marit Larsens fotspor og spille på den europeiske musikkfestivalen Eurosonic i Nederland. De er håndplukket av P3 for å representere Norge.
– Forskjellen er at vi ikke har vist at vi kan eksistere. Det er ikke sikkert vi leverer bra nok til å være levedyktige, sier en spent Kristian, som på alle måter står midt oppi suksessen. Dette kan gå både opp og ned.

Det er ulogisk for meg å si at Gud ikke finnes

Når jeg spø r han hvordan det er å være kristne Kristian nå, er det viktig for han at jeg ikke kaller han en superkristen.

– Jeg er av natur en stille type med de kritiske spørsmålene, og jeg vil bare leve med svar jeg kan stå for 100%. Det er ulogisk for meg å si at Gud ikke finnes.
– Kan en eventuell suksess noen gang gå til hodet på deg?
– Ja, det tror jeg, men ikke mer enn at jeg vil bo på Vestlandet i rolige omgivelser, sier han med et smil.

Foto: Privat og Solveig Selje