Lovsang

Finnes det riktige og mindre riktige måter å lovsynge på? Hvordan velger vi sanger? Hvordan være en god lovsangsleder og hvorfor lovsynger vi i det hele tatt slik vi gjør? Det er mange spørsmål å stille seg.

Som lovsangsleder er  oppgaven å lede forsamlingen i lovsangen til Gud. Det er flere ting som er viktige for å være en god leder. Den beste forutsetningen er at du selv lever i et nært forhold til Gud. Dette kan du også bruke i ledelsen av forsangerteamet. Det er viktig å bruke tid i bønn sammen i teamet, og også snakke sammen om hvordan vi ønsker å lede forsamlingen.

Hva er vår oppgave og tjeneste i menigheten? Jeg lærte en fin huskeregel av en lovsangsleder fra England: «Et øye på Gud og et på forsamlingen.» Dette sier noe om at jeg som leder selv er i kontakt med Gud, jeg lovsynger Han, og samtidig trenger jeg å være bevisst på at jeg leder andre mennesker.

Er det Hillsong eller Impuls som er hottest for tida?

Det har vært  flere diskusjoner om sangvalget i kristne menigheter, både nå og tidligere. Følger man visse trender? Er det Hillsong eller Impuls som er hottest for tida? Er det Rop det ut som styrer valget eller er det egenskrevne lovsanger? Finnes det en fasit på spørsmål om sangvalg?

Jeg tenker at det viktigste er at sangene beskriver riktige og bibelbaserte sider ved Jesus, Gud og Den hellige Ånd. Om sangene er nye eller gamle, spiller liten rolle. I tillegg er det fint å variere sangene i forhold noen faktorer: Sanger som viser hengivenhet til Gud, sanger med fokus på beundring til Gud, sanger som viser Guds omsorg og sanger som sier noe om livet vårt som kristne. I tillegg er det fint å inkludere sanger som sier noe mer utfyllende om Jesus – om hans død, oppstandelse og frelse.

Det viktigste er likevel formålet med lovsangen

Jeg lesteen  interessant artikkel i RELEVANT Magazinesom ble til ettertanke for meg angående formen vi ofte har på lovsangen. Jeg tror vi både som lovsangsledere, og menighet som helhet, ofte henger oss på den «lovsangstrenden» som er inn i tiden – de formene som synes å fungere i de fleste menigheter rundt oss. Jeg tror ikke dette er feil, men jeg tror vi trenger en større bevissthet i hva lovsang egentlig er, og ikke tenke at kriteriene for god lovsang er når bandet spiller bra eller forsangerne synger fint.

I noen menigheter og ungdomsklubber er det ikke tilgang på band i det hele tatt. Vi skal gladelig dele gode sanger og gode tekster på tvers av menigheter og nasjonaliteter. Det er også naturlig at vi trekker med oss musikkimpulser fra samfunnet inn i menigheten. Det viktigste er likevel formålet med lovsangen – å være i kontakt med Gud, uavhengig av musikkvalitet og om sangene er kule og gitarsoloen «groovy», eller ikke.

Gud ønsker først og fremst hjertet vårt og livet vårt

Lovsangen  er et  behov vi har for å takke og lovprise Han for det Han er og det Han har gjort for oss. Lovsangen er også en del av et fortrolig forhold med Gud: han ønsker hjertene våre! Lovsangen til Gud er ikke bare ordene vi synger til han, eller musikken fra scenen – disse er midler for å rette fokuset på Ham.

Han har gitt oss gaver som vi skal bruke i lovsangen til Ham, både sangstemmer og ferdigheter på musikkinstrument – fantastisk! Men vi er ikke avhengig av dette for å lovsynge ham. Han ønsker først og fremst hjertet vårt og livet vårt.

Ill.foto:  susan _d_p / flickr.com