På ungdomsskolen handler mye om å være kul og populær. Er du det, har det ikke mye å si hvordan du er som person ellers. Venner fra barneskolen begynner kanskje å oppføre seg annerledes, og relasjonene i klassen blir ikke til å kjenne igjen.

Og midt i all denne kampen om å bli kul, så vil man så gjerne bare være seg selv, men det er ikke alltid så lett.

Livet handler om mer enn å være kul og populær.

Jesus var kul og populær

Vi snakker gjerne om at det kristne livet handler om å bli mer lik Jesus. Og Jesus var jo populær?

I Markus 1 leser vi om at han helbreder en mann med en hudsykdom. Etter dette gikk mannen av sted og fortalte om det til alle han møtte.

Videre står det at Jesus ikke kunne vise seg i noen by lenger. Så populær ble han. Men Jesus holdt ikke tilbake og kun sa ting som var kule og populære. Han sa sannheten, og den er ikke alltid populær.

Etter at Jesus snakket om at han var «det levende brød som er kommet ned fra himmelen», leser vi at folk sluttet å følge ham.

Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. (Johannes 6,66)

Til slutt ville folket se ham korsfestet. Det snudde fullstendig.

Nå sier jeg ikke at det er lurt å si masse upopulære ting, fordi det var det Jesus gjorde. Men det å tro på Jesus blir ikke alltid sett på som veldig tøft. Dermed vet også Jesus bedre enn noen andre hvordan du har det.

På leir

Også i kristne sammenhenger, for eksempel på leir eller på ungdomsarbeidet, kan det virke som det å være kul er i fokus.

Du vil så gjerne være med i den kule gjengen, men det virker ikke som de vil være med deg. Selv om det kanskje ikke føles sånn nå, kommer det en tid der det ikke lenger er så viktig å være så kul.

Det er rett og slett ikke så kult å være kul.

Du er verdifull, og det er uendelig mye viktigere enn å være kul. Du er elsket, og det er uendelig mye viktigere enn å være populær.

Husk på det når du ikke føler du passer inn med de andre.