Hvordan har du det?

Dette er et spørsmål vi ofte kan stille hverandre. Et spørsmål som det kan ligge interesse og genuin omsorg i, men også et spørsmål man stiller «bare» for å være hyggelig.

 

Opp og ned

Det er stunder jeg synes dette er et lett spørsmål å svare på. Jeg klarer å sette ord på hvordan jeg har det, og klarer ærlig å si at jo – det går bra, og det føles godt.

Men jeg har også stått i perioder (og kanskje lenge også) der dette spørsmålet har vært vanskelig å svare på. Rett og slett fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg har det. Det går jo bra, samtidig som det ikke gjør det.

Det har vært perioder der jeg har følt meg stabilt ustabil, der den ene dagen kan kjennes som en fryd, mens den neste ikke gir mening, og jeg ikke forstår hvor gleden jeg hadde dagen før kom fra.

 

Livet

Livet er en håndfull. Livet er livet, med oppturer og nedturer, dager som er dritt, dager der man er likegyldig, men heldigvis også gode og fine dager.

Det består av perioder der man virkelig ser lyset i tunnelen, og noen perioder der man ikke helt forstår om det er en tunnel eller en hule man har forvillet seg inn i…

Det er ikke farlig å kjenne på dette. Ja, det kan være frustrerende, kjipt og vondt, men det er ikke farlig, og det er ikke unormalt – det er faktisk helt normalt å ha det slik, innimellom.

 

Gud er tilstede

Så det har jeg lyst til å si til deg; at livet inneholder alle typer av dager og følelser – gode og vonde. Og Gud er like tilstede, ekte og kjærlig på alle disse dagene.

Gud er ikke avhengig av at jeg føler eller opplever han for at han skal være sann, reel eller nær.

Men én ting kan jeg si deg, og det er at det ikke alltid føles sånn. Og det er også helt greit.

Gud er ikke avhengig av at jeg føler eller opplever han for at han skal være sann, reel eller nær. Han er det, uavhengig av meg – og det er godt og viktig å vite (ikke bare føle).

 

Sett ord på det

Det er greit å ikke alltid vite hvordan man har det. Og det er også greit å si det når folk spør – så kan du kanskje sette ord på det sammen med andre; det som er godt, det som er vondt, hvordan det står til i troen, og så kan dere møte hverandre midt i det, slik det er akkurat nå.

Og helt til slutt; vit at Gud vet, ser og forstår hele deg. Og han vil stå med deg og kjempe for deg, alle dager, uansett hvordan du har det.