Lammelse

I dette innlegget har jeg lyst til å vende blikk, tanker og hjerte til våre brødre og søstre rundt omkring i verden som blir forfulgt fordi de bekjenner navnet Jesus. Tallene er enormt høye, jeg vet ikke engang om jeg greier å skrive det riktig.. 200 000 000 mennesker verden over.. Forfulgt, fengslet, fratatt alle rettigheter, papirløse, torturert, voldtatt og mange drept. Våre brødre og søstre.

Det er få av oss som er glad i å kjenne på smerte. Jeg unngår det i alle fall så sant jeg kan, men det å kjenne smerte er egentlig en stor velsignelse. Alternativet er jo å ikke kjenne smerte, med andre ord å være nummen eller lammet. Kroppen SKAL reagere på smerte, det er sånn den er bygget opp. Ulike sykdommer kan føre til at nervesystemet ikke virker som det skal, blandt annet spedalskhet. Her kan de syke ende opp med å miste kroppsdeler, fordi de mister følelsen i huden, kroppen blir nummen, og er ikke lenger istand til å reagere på smerte.

Når jeg har vondt et sted i min egen kropp, har det en tendens til å overskygge alt annet. Jeg kan ikke skrive uforstyrret hvis jeg har vondt i magen, og hvis jeg har vondt i hodet tenker jeg stort sett på det, uten å få gjort stort annet. Det er ikke sånn at foten min, eller hånden, hodet mitt eller magen min har vondt. JEG har vondt i foten, hånden, hodet eller magen. Jeg kjenner smerten, jeg reagerer på smerten og handler utfra den. Hva da med den kroppen som vi er en del av som kristne? Ufattelig mange av våre brødre og søstre lider på de mest grove og grusomme måter fordi de bekjenner det navnet som også jeg bekjenner: JESUS KRISTUS. Vi er i følge bibelen knyttet sammen på en helt spesiell måte som kristne. Vi e brødre og søstre, familie, ja ikke bare det, vi blir kalt for en kropp! Når et lem lider, leder de andre med og når et lem blir hedret gleder de andre seg. Jegg har lyst til å være en søster og en lillefinger som reagerer og handler på smerten til 12 år gamle «Anna» i Pakistan, som ble kidnappet på julaften, for deretter å bli torturert og misbrukt på det groveste, voldtatt og tvangsgiftet med en av voldtektsmennene. Anna har vondt, hun opplever urettferdighet og ondskap helt tett på kroppen, og hon e bare et barn som vil følge Jesus!

Jeg vil være en søster som reagerer på den økende forfølgelsen og undertrykkelsen for kristne i Syria og Egypt. Jeg vil IKKE være nummen i forhold til alle de hemmelige kristne i Nord- Korea, som lever i en ufattelig undertrykkelse. De kan aldri samles mer enn to eller tre omgangen, og blir sendt i konsentrasjonsleir hvis noen finner ut at de bekjenner Jesus Kristus som Herre istedenfor Kim Il-Sung, som er erklært evig president.

Jeg vil kjenne på smerten, ikke på nummenhet og avmakt! Vi tror jo på Daniels Gud, som var tilstede i ildovnen, og som har makt til å frelse fra fortid, nåtid og fremtid!

Vi er frelst til frihet, uansett ytre omstendigheter!

La oss stå sammen med de forfulgte, og når vi kan, la oss være deres stemmer!

I Hebreerne 3 står det sånn som dette: «Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.»