Kroppen – et bevis!

Da jeg studerte  (fysioterapi), hadde vi to veldig spennede fag det første året: Anataomi og fysiologi. Det var selvfølgelig spennende fordi jeg fikk lære mer om hva kroppen består av, og hvordan den fungerer.

Men det som  ga størst inntrykk var hvor utrolig komplisert kroppen er satt sammen, og hvor mange av mekanismene som ikke har noen logisk forklaring. Anatomilæreren gjorde sitt beste for å gi oss de mest oppdaterte forklaringene, men heller ikke den nyeste forskning kunne forklare alt.

«Det kunne bare ikke være mulig at alt dette hadde skjedd av seg selv

Jeg husker spesielt  én dag jeg satt i forelesningssalen, og vi hadde undervisning om hjernen. Da slo følgende tanke ned i meg: «Dette kan bare ikke være tilfeldig!». Det var så alt for mange tilfeldigheter som skulle slå inn samtidig for å ende opp med resultatet som læreren sto og forklarte. Det kunne bare ikke være mulig at dette hadde skjedd av seg selv.

/a>

«Hjernen har kapasitet til å lagre fem ganger mer informasjon enn et leksikon

For meg ble  disse studiefagene veldig trosstyrkende. Jeg kan dele et par funfacts  med dere:

• Hjernen har kapasitet til å lagre fem ganger så mye informasjon som et helt leksikon. Det britiske nasjonalarkivet, som inneholder 900 år med historie, utgjør til sammen 70 terrabyte. Hjernen derimot, kan lagre opp til 1000 terrabyte!
• Magesyre er sterkt nok til å kunne løse opp barberblad eller andre små metallgjenstander. Likevel tar vi ikke skade av den, utrolig nok!
• Dersom du hadde lagt alle blodårene i kroppen etter hverandre, hadde det blitt en lang lenke på nesten 97000 km. Det er mer enn to ganger rundt jordkloden!
• En menneskenese kan huske opp til 50.000 ulke lukter, og mange av disse er direkte koblet opp mot (og kan dermed framkalle) minner av opplevelser eller situasjoner. Det faktum at partikler i luften som blir tatt opp i nesen, kan aktivere den delen av hjernen som lagrer minner, synes i alle fall jeg er ganske fascinerende.

Dine øyne så meg da jeg var et foster

I Salmenes bok  139,13-17 står det noen fantastiske vers som understreker tydelig at vi ikke er tilfeldige skapninger, men unike mennesker, der både kropp og sjel er skapt av Gud:

Du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.

Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.

Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

Knoklene mine var ikke skjult for deg

da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

Dine øyne så meg da jeg var et foster.

Alle dager er skrevet opp i din bok,

de fikk form før én av dem var kommet.

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,

summen av dem er ufattelig!

Kroppen din med  alle muskler, nerveceller, knokler, blodårer, hår og negler er møysommelig satt sammen av Gud for at du skulle bli akkurat den du er.

«Du er et nøye planlagt og høyt elsket menneske

Du er ikke  et tilfeldig resultat av en tilfeldig haug med tilfeldigheter, men et nøye planlagt og høyt elsket menneske. Glem aldri det!

Ill.foto: djunclesam on flickr