Vi lever i et postmodernistisk samfunn som blant annet kjennetegnes av relativismen. Relativismen benekter sannhet som noe objektivt. Sannhet blir sett på som noe subjektivt og absolutte sannheter finnes ikke. Det er opp til hver enkelt hva som er sant og ikke.

Det som er sant for meg trenger ikke være sant for deg. Individets fornuft og følelser avgjør. Alt er relativt.

Men dette er vel bra og fint, er det ikke det? At vi bestemmer selv hva som er sant, hva som gir mening og hva som er bra? Hvilken frihet! Eller er det egentlig det?

– Det er en sannhet der ute

Mensamedlem Einar Tørnquist kritiserer samfunnets syn på sannhet i en samtale med Anne Lindmo i NRK-programmet «Lindmo».

– Nei, det er ikke nydelig. Det er å forvrenge språket. Det du sier, er at det er min lille ønskedrøm. Sannhet må du ikke blande inn i hva du selv har kokt sammen på kjøkkenet.

– For det er en sannhet der ute. Den kan du prøve å jakte på, eller dikte opp en kosevariant. Men det er ikke sannheten, det er bare en påstand, sier Einar som en respons på Anne sin påstand om at det er nydelig når folk sier at de har funnet sin egen sannhet.

Har Einar et poeng?

Finland finnes ikke

Jeg kan rope ut «Finland finnes ikke! Jeg har aldri sett Finland og synes ikke at Finland finnes!», men betyr det at jeg taler sant?

Hvis person x tror Gud finnes og person y ikke tror det. Da kan vi ikke applaudere begge to og si «så flott at dere har hver deres sannhet». Én av dem har feil. Begge deler kan ikke være sant. Logikken brister.

Det er kun gjennom Sannheten at man kan bli frelst.

Hva jeg føler eller mener påvirker ikke sannheten. Jeg skulle gjerne ønske at påstanden min «Jeg synes ikke at Manchester City vant Premier League forrige sesong», kunne påvirket sannheten, men slik fungerer det ikke.

Det samme gjelder med Finland. Hva jeg synes, tror eller føler om Finland, påvirker ikke sannheten om Finland.

Sannheten

Bibelen taler ikke om flere sannheter, men om SANNHETEN. 178 treff får man hvis man søker på «sannheten» på Bibel.no. Søker man på «sannheter», får man null. Som kristne kan man ikke godta tanken om flere sannheter, verken logisk eller bibelsk.

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. (Joh 14,6)

Jesus taler om én Sannhet, og det er han selv – Jesus Kristus.

Sannheten med stor S.

Han sier ikke «jeg er en av mange sannheter», men at han er SANNHETEN. En objektiv sannhet.

La oss løfte frem Sannheten med stor S i møte med samfunnets subjektive sannheter.

I spørsmålet om hvem kan som få ta del i frelsen og det evige livet, er Jesus klokkeklar i sin tale. Det er kun gjennom Sannheten at man kan bli frelst.

Er ikke dette veldig arrogant sagt av Jesus? Det passer i alle fall ikke i dagens samfunn sin forståelse av sannhet. Men nei, det finnes ikke arrogant. Det ville vært arrogant og egoistisk å holde det for seg selv.

Sannheten setter oss fri

Alle trenger Jesus og han er Sannheten uavhengig av hva vi føler, mener og tror. Bibelen forkynner oss at det er Sannheten som setter oss fri, og den ble åpenbart gjennom Jesu blod på korset.

Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri. (Joh 8,31)

La oss løfte frem Sannheten med stor S i møte med samfunnets subjektive sannheter. Sannheten som setter oss fri. Det er ikke arrogant, men en skatt vi vil dele i kjærlighet.

I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene. (Kol 1,14)