Jeg tror vi alle kan si oss enige i at perioden mars-mai 2020 var en veldig spesiell tid. Folk ble permittert, skolene var stengt, folk måtte holde seg hjemme, alt var merkelig.

For min egen del opplevde jeg at livet gikk mye opp og ned, som for mange andre, men jeg tenkte i utgangspunktet at det gikk greit. Jeg levde nå livet og det gikk sin gang.

Jeg fikk til og med erfare Guds godhet og storhet opptil flere ganger i løpet av denne tiden gjennom dødssyke folk som ble friske og en gang når jeg punkterte bilen på en søndag uten å ha reservedekk tilgjengelig, kom det plutselig en mann fra Polen kjørende forbi, som jeg aldri hadde møtt før, og fikset alt.

Tomheten og synden

Jeg opplevde flere bønnesvar og tenkte at alt egentlig var vel og fint, men oppi det hele kjente jeg på en enorm tomhet. En dag gikk, en ny dag kom, men alt føltes stillestående ut, samtidig som tiden fløy avgårde.

Etter hvert merket jeg mer og mer syndens inntrengelse i livet mitt. Natt til en mandag tidlig i mai var det på sitt verste, men det var en forskjell denne gangen fra tidligere. Til normalt føler jeg på en vanvittig og uutholdelig anger etter slike perioder eller øyeblikk hvor jeg merker hvor syndig jeg er, men denne gangen føltes alt helt tomt. Jeg kjente ikke på noen ting som helst, alt var tomt.

Dette gjorde meg ganske fortvilet mandags morgen og jeg ante ikke hvordan dette skulle ordne seg. Ting virket så normalt i livet, men samtidig var det forferdelig. I løpet av de to første timene på skolen innså jeg virkelig syndens fordervelse i mitt liv, og jeg gikk meget fortvilet inn i “refleksjonstimen” (en form for fritime på Fjellheim Bibelskole).

Min første kjærlighet

Plutselig kom jeg på noe musikk en god venn hadde sendt meg, og fant en sang som heter “First Love”. Denne tar utgangspunkt fra sendebrevet til menigheten i Efesus, som står i Åp 2,1-7.

Når jeg leste disse versene innså jeg at det er jo meg det står om, teksten talte til meg på en uforståelig måte. Åp 2,4 var verset som slo meg mest:

“Likevel har Jeg dette imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.”

Her fikk jeg et direkte spørsmål fra Jesus: “Har du mistet/forlatt din første kjærlighet?” Dette ble revolusjonerende for meg.

Jeg visste at min “første kjærlighet”, som det var snakk om her, er Jesus, men hvorfor er Han det? Er Jesus min første kjærlighet grunnet velsignelsene Han har gitt meg i livet? Eller er Han min første kjærlighet fordi Han sendte den polakken for å hjelpe meg når jeg trengte det?

NEI! Jesus er min første kjærlighet grunnet det Han gjorde for meg på korset. Korsets evangelium er den ene kraften som kan gi meg trøst, håp, mål og mening i alt hva jeg skulle slite med.

Jesus elsker oss, hver dag, hele tiden, selv når vi er på vårt verste

Hva dette budskapet betyr står kort oppsummert i Åp 1,5b: “Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med Sitt blod.” Grammatikken her er viktig for her står det at Han elsker oss, i nåtid, og Han løste oss, i fortid.

Jesus elsker oss, hver dag, hele tiden, selv når vi er på vårt verste. Og Han har løst oss fra all synd, en gang for alle, på korset (1.Pet 3,18). Tenk at en så fordervet synder som meg, en som gjør så ubeskrivelig mye ondt, både i tanker, ord og gjerninger, har fått nåde fra Gud – Han har tilgitt meg alt, helt ufortjent!

Det jeg vil få fram er: ha blikket festet på Jesus og Hans evangelium, for det er en kraft til frelse for hver den som tror (Rom 1,16).