Jeg har en overspisningslidelse

Jeg er hun som alltid har vært glad i mat. Bare vis meg et bilde av en deilig kake eller en saftig burger, så har du fått min oppmerksomhet. Jeg blir aldri lei av å prate om mat – både på alvor og tull.

Ukontrollert matinntak

For snart rundt et år siden, oppdaget jeg at mitt forhold til mat ikke lenger var så avslappet som det alltid hadde vært. Jeg tok meg selv i at jeg stadig vekk ikke klarte å kontrollere matinntaket mitt. Forstod ikke helt alvoret av det i starten. Fortsatte med mitt. Tok meg en ekstra stor porsjon med middag, en ekstra skål med is til dessert. Nei fire skåler i hvert fall. Folk lo. Jeg syntes det var morsomt. Der var jo meg! Jeg spiste alltid mye. Senere ble det om å gjøre å spise lite, sunt og strukturert – også gikk det tilbake til å spise mye, så lite igjen … og slik holdt jeg på.

Har jeg gjort noe galt?

Nå er jeg i behandling for overspisingslidelse og gjør det jeg kan for å komme meg ut av det. Men hvor er Gud opp i alt dette? Hvor lar jeg Han få si noe? Og hva skal jeg egentlig tenke om min situasjon nå? Det har vært vanskelig å forholde meg til Jesus. Jeg har følt at dette ikke burde ramme meg fordi jeg er kristen. Jeg vet at vi ikke kommer gjennom livet uten å støte på vanskeligheter. Men dette ble så overveldende. Jeg følte at jeg gjorde noe galt. Ba jeg feil? Var jeg ikke kristen nok?

Distansert meg til Gud

Og har følt mye på misunnelse av folk som har blitt satt fri fra problemer – samtidig som jeg har hatt mye irritasjon over at jeg ikke har trodd helt på at det kan skje meg uansett. Det har vært vanskelig å fortelle Jesus om det jeg går gjennom.  Jeg har distansert meg veldig, men Gud har gitt meg dette livet. Med oppturer og nedturer. Vi har alle ulike utgangspunkt. Hvorfor jeg må bestige dette bratte fjellet i mitt liv akkurat nå, har jeg ikke svar på. Men selv om jeg ofte ramler, er Jesus der og hjelper meg opp på beina igjen. Hver bidige gang. Han går aldri lei. Han gleder seg egentlig bare hver gang jeg kaller på Han.

Jesus har kontroll

Så selv om jeg ofte har lyst å gi opp, må jeg bare minne meg på troen jeg har på at Jesus har kontroll, og at Han har en plan for mitt liv. Og det er egentlig veldig stort og helt vanvittig RÅTT!

Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus (Fil 4,5-7)

Fire råd til deg som trenger hjelp:

1. Overspisingslidelse er ikke alltid lett å oppdage, spesielt hvis vedkommende er normalvektig. Ofte føler de normalvektige at de ikke har en spiseforstyrrelse fordi de er hverken undervektig eller overvektig. Men føler du på mye skam, uro, skyldfølelse og kjenner at maten har tatt over hverdagen, da bør det lyse et rødt lys uansett hvordan kroppen din ser ut.

2. Det å søke om hjelp kan være en utrolig vanskelig og krevende situasjon. Føler du deg ikke komfortabel med å kontakte enten helsesøster, sjelesørger eller psykolog, kan du snakke først med en annen du stoler på. Om det er en venn, en lærer eller en voksen du har tillit til.

3. Be! Ta Jesus med deg i alt, fortell Ham hvordan du føler deg og hva du går gjennom. Om det føles fjernt og vanskelig, be uansett. Bønn er viktig og han hører deg på tross av dine tvilende tanker.

4. Ikke vær din verste fiende. Du er god nok som du er, og Jesus synes du er dyrebar og elsker deg for akkurat den du er! Han bryr seg om deg og ønsker deg det beste!

Selv om denne saken er i kategorien «Jentesnakk», vil vi understreke at det også er mange gutter som sliter med/lider av overspisningslidelse og utfordringer knyttet til mat (red.anm.)