Jambo!

Slik hilstejeg en av mine nye arbeidskolleger i Arusha i sommer. Hun så litt rådvill ut og sa forsiktig sitt egentlige navn. Kanskje litt flaut, men det gikk helt fint, og vi har spist lunsj sammen mange ganger siden. Men for å lære forskjellen på «ditt navn» og «mitt navn» på swahili – og enda litt til – har jeg reist på språkskole i Iringa.

For hver søndag vi er på gudstjeneste i kirken skjønner vi flere ord

Swahili er språket som har ordene «jambo» og «simba», og det bor i Tanzania. Her bor vi også nå, ansatt av NLM. Den lutherske kirken i landet er vår samarbeidspartner, og vi skal jobbe med litteratur og bo i Arusha. Dessuten skal vi være med iRiziki-redaksjonen. Men før dette er starten
på misjonærlivet for meg og Kristoffer, husbonden, et fire måneders språkkurs med de svetteste hjernecellene jeg noen gang har hatt. Men vi merker en forsiktig utvikling. For hver søndag vi er på gudstjeneste i kirken skjønner vi flere ord, med tid og stunde forstår vi kanskje hvorfor forsamlingen ler når de ler, og til slutt ler vi med også.

Skolen vår er på en campingplass sør i Tanzania. Det er oss to i klassen, de flinkeste lærerne vi kunne tenke oss bytter på å undervise, og jeg har nok aldri lært så fort før. Jeg kan «ditt» og «mitt» nå, men har lært drøssevis av nye blemmer jeg kan si, og jeg sier dem stadig.

Han er litt redd for slangen vi så rett bortenfor hengekøya vårtidligere i dag

Nå er det kveld, jeg sitter utenfor hytta vår med en tent parafinlampe og en kopp te. På bordet står en potteplante med rosa blomster som vi kjøpte i byen. Jeg vet ikke hva planten heter, men den lever ennå, og jeg er fornøyd. Flaggermusene som vi deler hus med er ute og flyr nå, de piper sammen med gresshoppene og froskene. Inne sitter Kristoffer og hører på
musikk, han er litt redd for slangen vi så rett bortenfor hengekøya vår tidligere i dag.

Men slangen stakk , tror vi, maten her er god hver dag, og været blir stadig mildere etter en kald sommer. Selv om vi gleder oss til å komme hjem til huset vårt i Arusha og begynne på spennende oppgaver, synes vi knapt vi kunne fått en bedre misjonærstart med mulighet til å studere språk på fulltid. Og allerede har vi fått høre at vi ligner misjonærer. Kristoffer fordi han har smalt ansikt og skjegg, jeg antakelig fordi jeg er gift med en som har smalt ansikt og skjegg.

Foto: Privat