Hvordan kan vi stole på hukommelsen til forfatterne av Det nye testamentet?

Som iTro har skrevet om tidligere, er det en kjent sak at evangeliene, bøkene og brevene om Jesu liv ikke ble skrevet mens han levde, eller rett etter hans død.

Nei, de sirkulerte som muntlige fortellinger før alt var ferdig nedskrevet rundt år 95 e.Kr. Betyr det at vi ikke kan stole på det som står i dem?

Forskjellen fra Israel for 2000 år siden

John Dickson, som er historiker, teolog og årets hovedtaler på Veritaskonferansen, holdt et fascinerende seminar om dette da han besøkte Norge.

Han la stor vekt på forskjellen mellom oss i dag og de som levde i Israel for 2000 år siden. Noen av hovedpunktene var disse:

Memoreringseksperter

I antikken kunne 10-15% av befolkningen lese og skrive. Derfor ble det lagt stor vekt på muntlig læring og å lære seg ting utenat.

Faktisk hadde de over 1000 forskjellige memoreringsteknikker for å lære seg ulike fag.

At læring foregikk slik er så godt bevitnet historisk sett at her er historikerne samstemte. Dette høres fjernt ut for oss som har all kunnskap vi trenger lagret på telefonen eller datamaskinen, men skal vi tro ekspertene var det slik man lærte i antikken.

Samtidig finnes det muslimer i dag som kan resitere hele koranen, og Morten Eikli (som har lært hele Markus-evangeliet utenat – se video nederst i saken), viser at det er mulig for oss å memorere store mengder litteratur.

Hang historiene på «knagger»

Når Paulus tre ganger forteller om sin omvendelse i Apostlenes Gjerninger (9, 22 og 26) ser disse historiene veldig forskjellige ut, så man kan lure på hvordan det kan være den samme historien.

Her, sier Dickson, er det viktig å huske at måten Paulus forteller på er at han har «knagger» som historien henger på.

Knaggene, bedre forstått som «stikkord» eller «kjernepunkter», er de samme i de tre forskjellige beretningene; Paulus husker knaggene, og bygger beretningen rundt disse hver gang.

Memorering i praksis

Innstiftelsen av nattverden finnes både i Lukasevangeliets kapittel 22 og i 1. Korinterbrev kapittel 11.

1. Korinterbrev ble sannsynligvis skrevet på midten av 50-tallet i det første århundret, mens Lukas ble skrevet et sted mellom år 63 og 68 e.Kr.

Det interessante her er at majoriteten av de nytestamentlige historikerne er enige om at Lukas sannsynligvis ikke hadde en kopi av 1. Korinterbrev.

Allikevel er kjernepunktene de samme når historien fortelles. Dette er, i følge Dickson, muntlig læring, memorering, i praksis.

Anbefalt podcast

Damaris Norge vil i sin podcast gi ut dette seminaret, og mange andre spennende seminarer fra Veritaskonferansen. Følg med for å få med deg alle de gode grunnene til å tro at Jesus virkelig er den han sa han var: Veien, Sannheten og Livet.

Anbefalt lesestoff
Kan vi stole på evangeliene? av Peter J. Williams, Veritas Forlag.

Se også: Morten Eikli har memorert hele Markus-evangeliet

https://vimeopro.com/misjon/alle-videoer-i-nlms-arkiv/video/329094332