Hvem hyller vi?

Det som virket  som en vanlig og fredfull onsdagskveld ble med ett forandret til en storm. En liten hær av jenter kom plutselig bølgende gjennom Oslos gater. Vi gutta på trikken måtte smile. Det var et komisk syn vi var vitne til.

En 18 år gammel Canadier satte Oslo fullstendig på hue. Operataket og Oslos gater ble fylt opp av skrikende jenter, som gjorde alt de kunne for å få et glimt av sin store helt. Bare å puste i den samme luften som Justin Bieber. Vi gutter ler litt av det hele, gjør vi ikke?

Hvor mye kunne ikke jeg gi for å få et møte med min store helt, fotballspilleren Wayne Rooney?

Jeg har tenkt  litt på dette Bieber greiene i det siste. Tanken som skremmer meg er at jeg kanskje ikke er så ulik jentene i Oslos gater. Jeg har bare et helt annet uttrykk. Jeg har mine helter, guttehelter. Hvor mye kunne ikke jeg gi for å få et møte med min store helt, fotballspilleren Wayne Rooney? Mye. Ikke med hyl og tårer, men med penger og reising.

Eller hva med mine helter i Vålerenga? Jeg hyller dem kanskje ikke med hyl og tårer, men med sang og hopping. Kanskje det ikke er så stor forskjell på Bieberjentene og oss gutta? Vi finner våre egne helter som opptar vår tid.

Kanskje vi ikke snakker om bare store helter, men hva med biler? Vi begynner ikke å hyle og skrike når vi ser en fet bil, men vi beundrer den som om ingenting annet finnes, med våre egne uttrykk. Jeg tror de fleste av oss har noen eller noe som opptar oss, som vi bruker tid på og hyller.

Vi beundrer den som om ingenting annet finnes

Det er ingen  ting galt med dette. Vi skal få bruke tid på våre helter og hylle den feteste bilen. Samtidig må vi være bevist på hva vi bruker tiden vår på. Hva er det viktigste i livet vårt og hva er det vi egentlig hyller?

Jeg har vært på sommertreff på Drotningborg. En stor leir for ungdomsskoleelever, ta turen neste år hvis du er gammel nok. På leiren snakket talerne om hvor viktig det er at Jesus er sentrum i livet vårt. At hans nåde er det viktigste vi kan få. Derfor skal vi få hylle og lovprise Gud for det han har gjort for oss. For meg som kristen er dette det viktigste i livet mitt.

Kanskje du skal  på en leir eller festival denne sommeren. Du vil kanskje oppleve at man bruker mye tid på lovsang. Det er ikke alltid vi gutta er så glad i å synge, i hvertfall ikke jeg. Men jeg har blitt glad i lovsang. Det er en måte jeg kan hylle min Gud på. Så har jeg også andre uttrykk, men fokuset er at jeg vil hylle min Gud, fordi han er det viktigste i mitt liv.

Ha dine helter, lik din favorittbil, men først og fremst, hyll din Herre og Gud.

Ill.foto:  Dave Catchpole på flickr