Hellig

Ordet «hellig» på latin («sanctus») kommer av et ord som betyr «å kappe av» eller «skjære bort». Det brukes gjerne om slakteren som skjærer et kjøttstykke i to. Kanskje er det også bakgrunnen for det hebraiske ordet for hellig («kadosh»).

Å være hellig er å være tatt ut av resten, og lagt til side med tanke på noe annet. På fint, kristelig språk heter det slik: «Å være skilt ut fra verden, og innviet til Gud».

Sabbaten ble skilt ut fra de andre ukedagene, og satt til side som hviledag og «være-sammen-med-Gud-på-en-spesiell-måte-dag». Templet ble skilt ut fra alle andre hus i Jerusalem, fordi Gud ville møte folket sitt der på en spesiell måte.

Gud vil ha sitt folk for seg selv 

Også mennesker kan bli hellige. Israel skulle være «et hellig folk», annerledes enn alle de andre. Gud ville ha dem for seg selv. Kirken kalles «de hellige».

Problemet er at vi mennesker ikke er spesielt hellige av oss. Vi er syndere. Og syndere passer ikke sammen med den hellige Gud. Derfor satte Gud i gang en enorm redningsplan. Klimaks kom med Jesus, den uskyldige, som døde på et kors for noen andre sine synder.

Det store og fine ordet «rettferdiggjørelse» betyr at Jesus og jeg har byttet plass, slik Gud ser det. Jesus tok synderens plass og straff. Jeg fikk Jesu plass, og ble plutselig i hans øyne like ren og fullkommen som Jesus er!

Les også:  Rettferdiggjørelse

Men hva så med fortsettelsen? 

Det er flott at Jesus tok imot meg og andre bortkomne sønner og døtre, og ga oss nye, rene klær. Men hva skjer om jeg skitner meg til igjen?

Tilgivelsen gjelder også for fortsettelsen. Jesus kalles ikke bare for «troens opphavsmann» (Hebr 12,1-2). Han er også «troens fullender». Og så er han alt imellom.

Det flotte ordet «helliggjørelse» handler om alt det som ligger mellom det å bli en kristen (f.eks. i dåpen eller i omvendelse) og døden. Hele livet mitt som kristen kalles «helliggjørelse».

Jesus frelser hele meg. Til og med kroppen min kalles for «et tempel for den Hellige Ånd» (1 Kor 6,19).

Les også:  Helliggjørelse

En omvandrende borgerkrig 

Det er tragisk og ydmykende å finne ut at fortsettelsen sammen med Jesus like mye ble en fortsettelse med synd. Det skulle ikke være slik.

Å være en kristen er å bytte sjef. Jeg skal ikke lenger lyde alle kommandoene fra mitt ego. Jesus skal være sjef. Også over lommeboka, fjernkontrollen og ordene mine.

Da blir det kamp inni meg, nesten krig! Mitt gamle ego («kjødet») vil være sjef selv, mens det nye livet vil følge Jesus. «En kristen er en omvandrende borgerkrig», sa en venn av meg. Helliggjørelse er nettopp kampen for å følge Jesus.