«I take a very low view of “climates of opinion”. In his own subject every man knows that all discoveries are made and all errors corrected by those who ignore the “climate of opinion”.»

– CS Lewis, The Problem of Pain.

Å leve annerledes

Å være Jesu etterfølger innebærer at man på enkelte områder må leve annerledes enn folk flest, og det som er politisk korrekt. Man kan da oppleve å bli stemplet som gammeldags og bakstreversk, og bli sett på som en brems mot frihet, fremskritt, fornuft, og utvikling.

Det er lett å gi etter for presset, og innrette seg etter det som er vanlig. Vi er jo alle lett påvirkelige (om vi tror det eller ei), og ting “alle andre” gjør virker fort akseptabelt og naturlig for oss.

Men er det alltid flertallet som har rett?

Flertallets blindsoner

Vi vet av historien at i andre tider og andre kulturer har flertallet gjort og legitimert mange ting som vi i vår kultur syns er helt sjokkerende. Det kan være kvinneundertrykkelse, rasisme, slaveri, barneofringer osv.

Vi kan kanskje tenke at de som tillot slikt må ha vært enten dumme eller onde, men jeg tror de kun var forblindet av sin kultur. Vi mennesker kan nemlig tillate mye når vi blir vant til det gradvis over tid, og når “alle andre” gjør det.

Den som gifter seg med tidsånden blir fort enke.

Jeg tenker noen ganger: Hvis jeg levde på 1700-tallet da slavehandel var vanlig, hadde jeg støttet det? Hadde jeg vært likegyldig? Eller hadde jeg jobbet for å stoppe det sånn som for eksempel William Wilberforce?

Jeg håper på sistnevnte, men sannheten er vel at jeg ikke kan vite om jeg hadde vært så farget av samfunnet at jeg hadde tenkt at slaveri var greit. Det er lett å dømme andre kulturers dårlige handlinger når man ser det utenfra. Men hvordan skal man kunne se ting utenfra i sitt eget samfunn?

Bibelens kompass

Ved å holde fast på Bibelens sannheter, tror jeg vi kan se vårt eget samfunn med et utenfra-perspektiv. Jeg tror nemlig Gud har skapt oss, og derfor ønsker å dele noen sannheter for å veilede oss til å leve i samsvar med hva ekte menneskelighet er og hva som er godt for oss.

Bibelen er derfor et kompass som kan lede oss i tåken av massenes meninger. Disse sannhetene gjelder for alle mennesker til alle tider, og er derfor langt mer stabile holdepunkter en tidsånden som stadig endrer seg. Uttrykket sier ikke for ingenting: den som gifter seg med tidsånden blir fort enke.  

Hvis flertallets meninger går imot det som Gud i sin visdom og kjærlighet ser er godt for mennesket, vil jeg heller leve i samsvar med det.

Alle tidsånder og alle samfunn har noen blindsoner som gjør at man aksepterer og legitimerer ting som er nedbrytende for mennesket. Vårt samfunn er ikke noe unntak, selv om vi “tross alt lever i 2022”!

Hvilke blindsoner er det vårt samfunn har i dag som det er ubeleilig, men viktig å stå imot fordi vi vet bedre ut fra Bibelen og Guds gode vilje for menneskene?

Gå mot strømmen

Tør vi å være de som påpeker og går imot blindsonene i vårt samfunn? Det er da imidlertid viktig å huske på at vi alltid må kjempe med Jesu metoder; altså med kjærlighet og omsorg, ikke med fordømmelse, forakt og respektløshet overfor våre meningsmotstandere.

Da kjemper vi jo selv ut fra en blindsone, ettersom Jesus viste oss at vi skulle vinne over våre fiender ved å elske dem og gi våre liv for dem.

…vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.  (Ef 4,15)

Det koster

Det er naturlig nok mer krevende å leve mot strømmen enn å «go with the flow». Å leve en livsstil som andre ikke forstår kan medføre at vi blir latterliggjort, utestengt eller mobbet.

Hvis likevel flertallets meninger går imot det som Gud i sin visdom og kjærlighet ser er godt for mennesket, vil jeg heller leve i samsvar med det. Av erfaring vet jeg jo at både mine følelser, samt flertallets meninger stadig endres, og er derfor ikke stødig grunn å bygge livet på.

Jeg vil heller ta valg basert på Visdommen selv, og leve mitt liv til ære for vår Skaper og Far, som kjenner og elsker hver og en av oss.

Er Gud for oss, hvem er da mot oss? (Rom 8,31)