Gråsoner

Da jeg flyttet til Oslo for å studere oppdaget jeg at ting ikke var så enkelt som jeg trodde. Der møtte jeg kristne som var annerledes enn meg og miljøet jeg kom fra. Det verste av alt var at dette var brennende kristne som hadde et langt mer inderlig gudsforhold enn det jeg hadde. De var langt fra så lunkne som jeg hadde trodd. Kanskje var det jeg som var lunken? Var kristendom bare teori for meg?

Flere nyanser enn svart/hvitt

Bibelen har faktisk  flere nyanser enn svart/hvitt. Allerede i Det gamle testamentet (GT) ser vi at verden ikke var delt i to. I forhold til gudsliv og etiske spørsmål operer GT med tre kategorier: Hellig, rent og urent. Kategoriene var heller ikke vanntette. Det meste av det som ble regnet som hellig kunne bli urent ved feil tilnærming. Profetene påpekte ofte dette. Gudslivet var ikke ment å være tomme ritualer.

Gud har aldri tenkt at vårt forhold til ham skal bestå av regler og bud uten hensikt. I Forkynneren blir vi til og med anbefalt å ikke være for rettferdig (Fork 7,16). Forkynneren konkluderer med at ”Det er godt at du holder fast ved det ene og heller ikke gir slipp på det andre. Den som frykter Gud, finner veien mellom begge deler.”

Min bestefar har gitt meg mange gode råd. Et av dem sitter som støpt i hodet mitt: Vær raus Georg, og be om mye nåde. Som kristne må vi alltid spør oss om hva som gagner Guds rike best – og av og til må vi velge det minste av to onder. Av og til må vi la prinsippene vike til fordel for nestekjærlighet.

Hvordan skal jeg forholde meg til det?

Som kristen har  jeg en del prinsipper. Jeg mener for eksempel at sex hører til innenfor rammen av et ekteskap. Likevel er jeg ikke for alle typer ekteskap. Som bibeltro kristen kan jeg for eksempel ikke velsigne et homofilt samliv. Jeg mener også at å gifte seg om igjen når en er skilt eller med en som er fraskilt er galt (med noen få unntak). Likevel har jeg noen venner som er fraskilte og andre som er homofile. Sjansen er stor for at jeg vil bli invitert i flere bryllup som jeg ikke samtykker til. Hvordan skal jeg forholde meg til det? Skal jeg takke nei til slike innbydelser? Hva vil det i så fall gjøre med disse vennskapene? Pr dags dato har jeg konkludert med at jeg ikke vil bidra direkte til at ekteskapet blir inngått. Jeg vil ikke være forlover for eksempel, men gjest kan jeg være. Men kan jeg holde tale i bryllupsfesten? Kan jeg være toastmaster? Jeg har også venner som er samboere. Kan jeg gå i en innflytningsfest i deres nye hjem? Disse spørsmåla synes jeg er langt fra enkle og jeg kjenner at jeg ikke er komfortabel med min foreløpige konklusjoner, samtidig som jeg ser det vanskelig å konkludere på en annen måte.

Et annet eksempel er abort. Bibelen lærer oss at ingen har rett til å bestemme over liv og død uten om Gud. Derfor er jeg også motstander av abort. Som abortmotstander får en ofte ”Ja, men hvis”-spørsmål. Jeg må innrømme at mange av disse er vanskelige å svare på.

Kjærligheten dekker en mengde synder

Da jeg var  yngre var jeg veldig opptatt med at alt skulle være rett og rettferdig. Jeg vil ikke si at jeg var en dårlig kristen, det handler nok mer om modenhet. Jeg tror jeg trygt kan si at jeg var ”nidkjær” (se faktaboks)på Guds vegne og var levende opptatt av at Guds ord skulle følges. Problemet var at jeg i min umodenhet fokuserte på det som er lett å forholde seg til i Bibelen – og bud og klare regler er lette å forholde seg til. Verre er det å leve etter dem.

Bibelen snakker også en hel del om at alt ikke er like svart/hvitt, det skal heller ikke være det. Det er heller ikke alltid nødvendig å påpeke andres feil. Som det står i Forkynneren (Fork 3,7): Det finnes en tid til å tale og en tid til å tie. Bibelen anbefaler oss også å ikke være for snare til å dømme. Ofte kan det være forhold som vi ikke ser. En sak har sjelden mindre enn to sider.

Et annet spørsmål er om vi dømmer for å virke mer rettferdige selv? Dømmer vi i nidkjærhet? Eller dømmer vi med den hensikt at mennesker skal bli frelst? Peter har en helt klar oppfordring til oss når det kommer til dette: Fremfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. (1 Pet 4,8)

Det er ikke  alltid like enkelt å vite hva en bør gjøre i enhver situasjon, så kanskje vi må lære oss å be slik Kong Salomon gjorde – at Gud må gi oss visdom til å dømme mellom godt og ondt! (1 Kong 3,9 og 2 Krøn 1,10)

Ill.foto:  Steve Snodgrass på flickr