Vi var ikke mange i rommet. Kanskje fjorten personer. Fjorten unge voksne som hadde kommet for å høre om ett tema: Frimodige vitner.

Hvis det vi tror på faktisk er sant, så er det ikke bare et evig liv med Gud som er livets utgang, men også en mulighet for evig fortapelse

Snakk om en evighet

Opplegget var ganske bra. Det informerte, engasjerte og utfordret tilhørerne til å være åpne om troen. Fortelle om Jesus! Hvordan kan du spore samtalen inn på tro? Hvordan utføre menneskefiskingen best mulig? Hvordan få den ikke-troende samtalepartneren til å ta agnet? Hvordan gripe hver eneste mulighet?

Og det er viktig, så utrolig viktig, å fortelle! For hvis det vi tror på faktisk er sant, så er det ikke bare et evig liv med Gud som er livets utgang, men også en mulighet for evig fortapelse; et liv uten Gud.

Relasjoner

Det gikk opp for meg etter denne samlingen at det var noe jeg savnet fra talerens side, og også fra min. Gjennom de 90 minuttene med undervisning, hadde det ikke én gang blitt nevnt viktigheten av relasjoner.

Og idet jeg forlot salen, klarte jeg ikke å nevne en eneste i min nære omgangskrets som ikke delte samme tro som meg. Jeg innså at jeg var frimodig, bare ikke som vitne, men som hykler.

Hvis vi kun oppholder oss i kristne sosiale settinger, henger med kristne venner på fritiden og drar på turer i kristne sammenhenger, hvordan skal andre få høre?

For greit nok at jeg snakker om å dele troen, men hvordan fortelle til noen jeg ikke kjenner? Jeg har vokst opp på misjonsmarka, og hvis det er noe jeg har lært, så er det viktigheten av relasjoner og av tid.

Fra inspirert til engasjert

Mye av arbeidet baserer seg på å utvikle relasjoner til ikke-troende. Gode vennskap som forblir gode vennskap, uavhengig av om vedkommende velger å ta imot troens gave eller ikke.

Og det er her jeg tror vi kan lære noe! Hvis vi kun oppholder oss i kristne sosiale settinger, henger med kristne venner på fritiden og drar på turer i kristne sammenhenger, hvordan skal andre få høre?

Det må være en balanse mellom det å bli inspirert til å faktisk være engasjert! Min komfort kan ikke være viktigere enn andres evighet. Da blir jeg en hykler. En som sier at Jesus og hans død og oppstandelse er det viktigste for meg, men som ikke gjør det lille Jesus ber meg om: Elske min neste og dele evangeliet!

Ut av kristenbobla

Vi må ut av kristenbobla for å invitere flere inn i den livsforvandlende og altomfattende kristne troen. For hvordan skal de høre hvis ingen forteller dem?

Vi er nødt til å prioritere å skape gode og dype relasjoner, også med de som ikke tror. Spesielt med de som ikke tror!

Og ikke som et prosjekt for frelse, hvor vi går videre til neste hvis det ikke funker, men fordi vi faktisk elsker de! Slik Jesus har kalt oss til å elske.

Ny bønn for mitt liv

Etter foredraget fikk jeg en ny bønn for mitt liv: La meg møte og bygge relasjoner med mennesker som ikke kjenner deg Gud, slik at jeg kan bli et daglig vitne inn i deres liv. Et frimodig vitne!

«Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» (Rom 10,14)

 

Bibelteksten er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.