Fangene i Mali

Da jeg var i Mali for noen år siden, var en av tingene som gjorde sterkest inntrykk på meg et fengselsbesøk utenfor hovedstaden Bamako. Omtrent tretti mann satt i hver av cellene i fengslet, og forholdene her var mildt sagt annerledes enn de bildene jeg har sett av fengsler i Norge.

Gud kan tilgi alle, uansett hva fortiden deres er

Grunnen til at  vi befant oss i dette fengslet denne dagen var at vi skulle være med en pastor som pleide å ta med mat til de innsatte å vitne om Jesus – to ting de virkelig trengte.

Han hadde selv sittet i fengsel, for både det ene og det andre, og hadde tatt imot Jesus i fengslet. Så vi skjønte hvor viktig det var for ham å kunne komme til dette fengslet for å gi videre det han selv hadde fått i samme situasjon.

Det var veldig spesielt å se hvor nøye fangene fulgte med da pastoren fortalte om sitt liv, om nåden Gud hadde vist ham, og også ville vise dem. For tenk at Gud kan tilgi alle, uansett hva fortiden deres er. Det er virkelig et godt budskap!

Utennådenhadde vi stilt helt likt i møte med Gud

I ettertid har  jeg ofte tenkt på dette fengselsbesøket. For da jeg var i fengslet tenkte jeg at ”Disse fangene trenger jammen Jesu nåde, de som sitter i fengsel og tydeligvis har gjort så mye galt. Jammen bra at akkurat de fikk høre dette om nåden”. Og uten å mene det plasserte jeg nok meg selv i en annen kategori. Det kan være greit å ha noen å vise til, sånn at man kan få følelsen av at det ikke står så ille til med meg og de gale tingene jeg gjør. ”Jeg er hvert fall ikke like ille som dem” kan jeg sikkert ha tenkt.

Men sannheten er at en annen. Jeg trenger nåden, og Guds tilgivelse, akkurat like mye som disse. Uten nåden hadde vi stilt helt likt i møte med Gud, og mednåden stiller vi helt likt i møte med Gud.

Det kan være lett å glemme, og er derfor viktig å bli minnet på.

Foto: Nils Kåre Bøe