En hyllest til løgnen

La meg slå et slag for løgnen! For jeg synes løgnen har fått et urettferdig dårlig rykte. Den har tross alt hjulpet meg ut av mange vanskelige situasjoner gjennom årenes løp. Og som man gjerne gjør med gode venner som hjelper en, har jeg lyst til å gi løgnen litt ros.

Og det er  ikke bare jeg som har fått hjelp av løgnen. En amerikaner som prøver å klare seg som skuespiller har opplevd løgnens hjelp han også. Problemet hans er at han ikke er en spesielt god skuespiller, og sliter med å få roller som matcher de begrensede ferdighetene han har. Derfor fikk denne skuespilleren, som for øvrig heter Joey Tribbiani, en gang en lys idé: For å kunne få en audition pynter han litt på sannheten, og skriver på CVen sin at han snakker fransk. En liten bagatell bare. Og takket være denne løgnen får han faktisk komme på audition. Løgnen har åpnet en ny dør for ham!

Chø de pli Blu

Men etter hvert  forstår vi at løgnen samtidig har skaffet Joey et annet problem. For han kan ikke fransk. Det var jo en løgn. Og Joey skal nå på en audition der alle forventer av ham at han kan fransk. Og det kan han altså ikke. For når Joey står på scenen og skal framsi den franske replikken ”Je m’appelle Claude” er det flere som undrer seg over hvorfor Joey velger å uttale det ”Chø de pli Blu”. Det som begynte som en liten uskyldig løgn førte plutselig til at Joey nå opplever manges største mareritt: Å stå på en scene og drite seg fullstendig ut. Samtidig som løgnen i første omgang skaffet han en audition, førte den i neste runde med seg et nytt og større problem.

Joey fikk erfare  sannheten i et gammelt ordtak: ”Det er med løgn som med snøballer – jo lenger de ruller, dess større blir de.” Løgnen, som i første omgang hjalp ham, utviklet seg, og hadde nå gitt Joey et enda større problem enn da han begynte. Døra som løgnen hadde åpnet smalt igjen da Joey var på innsiden.

Likevel var Joey egentlig heldig. Han fikk riktignok ikke rollen, og de andre som var til stede satt igjen med et litt rart inntrykk av ham, men bortsett fra dette var det ingen som ble skadet eller såret av hans løgn. Det er dessverre ikke alltid tilfellet.

For en løgn,  eller til og det å la være å fortelle sannheten, kan få store følger for andre. Tenk deg at du har vært uheldig, og fått ødelagt bremsene på bilen du har lånt. Du velger likevel å holde tett om dette fordi du vil slippe å erstatte de ødelagte delene. Konsekvensene kan da bli ganske store både for vennen din, og dem han møter neste gang han er ute og kjører, større enn de var for Joey.

Den tilsynelatende hjelpsomme løgnen

Du som er  glad i russiske ordtak har garantert hørt dette før: ”Man kan komme til verdens ende på en løgn – men man kan ikke komme tilbake igjen.” En dårlig reklame for den tilsynelatende hjelpsomme løgnen. Et reisebyrå som fører deg til jordas ende, men ikke tar deg med hjem igjen, kommer du neppe til å bestille feriereiser hos igjen.

Og når løgnen du har fortalt har fått utviklet seg, som løgner fort gjør, kan det hende det nettopp er dette som vil være ditt største ønske: Å komme tilbake igjen til utgangspunktet, til der du var før løgnen ble til, slik at du kan velge et annet alternativ denne gangen.

Jeg har blitt  fan av seksordsnoveller. Altså historier som fortelles med bare seks ord. Kanskje kan en historie om løgnen se slik ut: ”Liten løgn. Fikk bein. Ble monster.”

Kanskje skal vi  ikke gi løgnen så altfor mye ros likevel? Og å løse et problem ved å gi deg to nye og større problemer er ikke fasiten på god problemløsning. Det kan derfor tvert imot virke som om løgnen er en ganske dårlig venn. Og dårlige venner kan være farligere enn fiender. For de later som de hjelper deg, men setter deg i en enda verre situasjon.

Ill.foto:  Slavomir Valigursky / Fotolia