En ekte mann

Enten du har vært på UL tidligere eller er en gjennomsnittlig radiolytter, har du nok hørt ham synge.

Hverdagsfilosofi uttrykt med  en karakteristisk stemme tar lytteren en stund bort fra sine egne tanker og inn i en annens verden. Låtskriver og artist Trygve Skaug (28) har berørt mange med sin musikk. Ikke bare på et kunstnerisk plan, men også på det åndelige plan. Låtene rommer usminket både tro og tvil, og blir formidlet påen
måte som inviterer lytteren til refleksjon og ettertanke./p>

Jeg forsøker å være ærlig og ekte – kunne dele ekte vare

– Hva fikk deg  til å begynne med låtskriving og musikk?

– Det er nok noe som må ut, på et vis. Jeg kjenner på behovet for å uttrykke det som ligger på hjertet og er viktig for meg, det jeg tror på og står for på en ærlig og ekte måte. Jeg er, enten jeg vil eller ikke, skrudd sammen slik jeg er, og da er det viktig at jeg ikke prøver å være noe helt annet, svarer Trygve.

Behovet for å uttrykke seg kommer også frem på Facebook (Trygve Skaug) og Twitter (@TrygveSkaug). Små kommentarer og historier blir lagt ut med jevne mellomrom, og mange lesere lar seg fascinere. Det er kanskje ikke så rart, da mye av det Trygve skriver er lettå kjenne seg igjen i. Hvem har vel ikke opplevd ulykkelig kjærlighet eller stormende forelskelse?

– Hva er det  beste med livet som artist?

– Det beste med å kunne reise rundt og spille musikken min for andre er å få muligheten til å si det jeg har på hjertet. Man er jo veldig heldig når noen har lyst til å komme og høre det man har å si. Jeg får holde på med noe jeg synes er utrolig morsomt og givende. Det er jeg veldig takknemlig for.

– Hva inspirerer deg, hva er drivkraften bak arbeidet ditt?

– Jeg blir inspirert av menneskers unike historier. Jeg håper at jeg kan fortelle noe om virkeligheten gjennom det jeg lager. Jeg forsøker å være ærlig og ekte – kunne dele ekte vare. I tillegg er håpet jeg har funnet i livet mitt noe jeg baker inni alt jeg skriver og komponerer, på ett eller annet vis. Hvis det gjennomsyrer livet mitt bør det ogsågjennomsyre kunsten min. Når mitt livs ideal er Jesus, bør det skinne gjennom i alt jeg gjør.

Din nåde vever oss sammen. Dine sår får mine til å gro

– Hvilken respons får  du på det du gjør?

– Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at noen opplever å treffes av sanger eller enkeltlinjer jeg har skrevet. Det er noe jeg blir svært takknemlig for å høre. Det at jeg kan få uttrykke noe på vegne av andre er sterke saker. Jeg blir også glad når noen opplever at jeg setter ord på troen deres, eller tvilen deres for den del. Jeg jobber mye med å uttrykke meg så ærlig og konkret som mulig gjennom det jeg skriver.

Trygve er ikke redd for å dele egne erfaringer og vitnesbyrd når han synger. Og han deler gjerne sider av livet andre helst vil holde skjult, for eksempel de som omhandler tvil og fall. Han
er personlig, men samtidig ikke for privat – en balansekunst få er forunt å beherske på en sunn og god måte.

Han opplevde å finne trøst. Da ble jeg stolt. Og rørt.

– Men hvordan er  det å kombinere tro og rollen som musiker?

– Jeg opplever ikke at det er vanskelig å ståfor det jeg tror på. Jeg tror bare det er viktig å være tidlig ute med åpenhet rundt at man er en kristen. Kunstnere og musikere respekterer nok hverandres tro og livssyn mer enn mange andre samfunnsgrupper. Jeg opplever også impulserfra andre, noe som er både sunt og viktig. Jeg er avhengig av at troen min er vanntett og holder seg flytende samme hvor dypt vann jeg måtte begi meg utpå. Jesus tåler både blendene lys og stummende mørke.

At mange blir berørt av musikken til Trygve, er det liten tvil om. I en musikkverden preget av penger og overfladiskhet, trenger man at noen fyller rollen som åpen, ærlig og ekte.Trygve forteller om en historie som har berørt ham både som person og artist:

– En gang kom det en mann bort og takket meg for at jeg sang om ekteskapet slik jeg gjør. Han hadde lett etter en sang som handlet om det å holde ut i det vanskelige, og ikke bare pakke sakene og dra. Han opplevde å finne trøst, og styrke til å jobbe for forholdet sitt i min musikk. Da ble jeg stolt. Og rørt.

Foto: Birgit Solhaug