En ekstremsport

Issiaka er evangelist i Abidjan i Elfenbenskysten. Han hadde sett et program på fjernsynet som handlet om ekstremsport. Kanskje det var noen utdrag fra ekstremsport-uka på Voss?

Det var i hvert fall et program om hvordan ekstremsport var blitt utbredt over store deler av verden. Det handlet om hvordan mange tøyer grenser, bestiger vanskelige fjell, kaster seg utfor bratte fjell, forserer farlige stryk eller kjører ned bratte veier på rullebrett i ekstrem fart.

Det er krevende. Det er utfordrende.

Programmet handlet om å gjøre noe som andre ikke hadde gjort før, komme en plass andre ikke hadde vært eller gjøre det som syntes nærmest umulig og altfor risikofylt.

Issiaka syntes at han hadde forstått mer om hvordan vi vestlige misjonærer tenkte når det gjaldt misjon. Vi var opptatt av å komme dit ingen andre hadde vært og forkynt evangeliet. Vi ville bygge menigheter der det ikke fantes noen fra før. Vi gikk til folkegrupper og områder som mange kristne i Elfenbenskysten regnet som umulige å nå med evangeliet. Og attpåtil var det vi gjorde forbundet med risiko.

Ja, jeg tror Issiaka fanget opp noe av misjonstenkningen – med en litt uvanlig sammenligning. Evangelisering blant muslimer i områder som ikke er nådd med evangeliet er som en risikosport. Det er krevende. Det er utfordrende. Det krever mye forberedelse og bevisstgjøring. Det ligger mye «trening» bak.

Vi driver ikke misjon blant mahouene for å få et adrenalinkikk

Vi vet ikke hvor lenge vi kan få arbeide i på de stedene vi reiser til heller. Det er land og områder som ofte er preget av ustabile regimer, krevende klima og lite helsefasiliteter. Antall misjonærer som har opplevd ran, innbrudd eller andre truende situasjoner er veldig høyt.

Det kan være viktig å styrke eksisterende kirker, men vi velger ikke de enkle løsningene bare for å vise til gode statistikker. Vi vil også dra dit ingen andre har arbeidet før. Statistikken sier at det er 0,03% kristne mahouer i Elfenbenskysten. De lever i et område som virkelig er krevende.

Vi driver ikke misjon blant mahouene for å få et adrenalinkikk, men fordi Gud har bedt oss om å gå ut til alle folk, stammer og tungemål med evangeliet om Jesus Kristus, han som «er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men for hele verdens» (1 Joh 2,2).

Ill.foto:  Torstein Habostad