En aktiv skaper

Misjon kan føles stort og vanskelig. På en måte lite konkret, men samtidig så konkret som det går an å bli. Et oppdrag gitt oss fra Gud. Men det handler ikke om at vi skal utføre oppdraget av oss selv.

Gud er aktiv. Det er ikke noe han slutta med etter skapelses-fortellinga i 1. Mosebok 1. Da skapte han verden as we know it, med planter dyr og mennesker. Skaperverket var fullført. Men Gud fortsetter å helbrede, utrette mirakler, frelse mennesker og være med oss. I dag.
Matt 28,18-20«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Men da er det fine at vi skal gå med Gud, ikke i egen kraft

Han gir deg kraft. Til å gå.
Denne veien: «Gå derfor å gjør alle folkeslag til disipler»

Det kan være fristende å tenke at det er en gigantisk oppgave som er til å bli matt av. Men da er det fine vi skal gå med Gud, ikke i egen kraft. Når vi er kristne virker Den Hellige Ånd i oss. Og hva er for stort for oss da?
1. Kor 3,6 «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.»
Gud overlot oss ikke til oss selv etter at han hadde skapt oss. Han lovet faktisk å bli i oss.
Joh 15, 4 «Bli i meg, så blir jeg i dere.» Og han lovet å være med oss å gi oss det vi trenger for å takle det vi møter.
Her er en huskeregel jeg hørte en gang: Aldri tro du er for liten til å være et vitne for andre, og aldri tro at du er stor nok til å gjøre det uten Gud.

Rom 15,17 «I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud.»

Fra arkivet:
Hvorfor misjon’a, lissom?

Ill.foto:  Venu Dharmaji (a bit busy…) på flickr

_________________________________________