På videregående opplevde jeg mine aller beste år. Jeg gikk på Lundeneset VGS, en kristen internatskole, og jeg så på meg selv som verdens mest ekstroverte, utadvendte og positive person. Å trekke seg tilbake for å samle krefter, hva var det?

Jeg ble en skygge av meg selv

Depresjon

Etter tre fantastiske år, skulle jeg av gårde til Oslo for å gå på Fjellhaugs UngGlobal-linje. Fem hele måneder i Øst-Afrika sammen med min nye kjæreste og noen av mine aller nærmeste venner. Hva kunne gå galt?

Det jeg ikke visste da, var at jeg skulle gå inn i en depresjon. Det som var perfekt lagt opp til å bli et utelukkende fantastisk år, ble det verste året i livet mitt. Jeg ble en skygge av meg selv, og alle de kvalitetene jeg trodde at definerte meg tidligere, bleknet. «Jeg har det ikke bra». «Hvorfor?» «Jeg vet ikke».

Jeg følte ikke at jeg hadde noe som helst å tilby teamet mitt i Afrika, heller ikke vennene mine da vi kom hjem til Oslo på våren. Jeg gruet meg til alt som lå foran, de hverdagslige tingene ble uutholdelige og bibelskolens sosiale samlingspunkter ble de verst tenkelige stedene man kunne oppholde seg.

Hvordan kunne det ha seg slik at jeg, som vanligvis ville likt å være midtpunktet i slike sosiale settinger, ikke engang klarte å være til stede?

Gud, Du har alt som jeg trenger

Den påfølgende sommeren førte med seg relasjonsbrudd og kjærlighetssorg, og jeg stod uten planer med en frykt for å bli alene med mine egne tanker. Så kom det til meg. Jeg kunne være med som leder på Sommertreff Lundeneset. Og heldigvis fikk jeg plass, for dette kom til å bli livsforvandlende for meg.

Da innså jeg hvor lenge jeg hadde gått rundt i dette mørket.

Sangen «Rustningen» av IMI-kirken ble brukt som temasang gjennom uken på Sommertreff, og bestod blant annet av disse ordene:

Jeg vil ikke frykte mere

Gud, Du har alt som jeg trenger

I din styrke er jeg sterk nok

Til å møte alt i livet

Det var som om Gud skrev disse ordene i hjertet mitt. De var til meg, de var mine! Og jeg fikk lov til å stå sammen med alle de andre og synge disse ordene hver dag, morgen og kveld.

– Intens form for glede

Midt oppi alt som stod på, fikk jeg kjenne på en glede som jeg aldri vil glemme. Det var en intens form for glede, en glede jeg er sikker på at det kun er Gud som kan gi. Da innså jeg hvor lenge jeg hadde gått rundt i dette mørket. Det fikset ikke mine problemer eller min smerte, men det lærte meg utrolig mye om hvem Gud er.

«Jeg kommer med gull i stedet for bronse, jeg kommer med sølv i stedet for jern, bronse i stedet for tre og jern i stedet for stein. Jeg lar fred ha tilsyn med deg og rettferdighet styre hos deg» (Jes 60,17)

Vi kan forsøke å styre hvordan livene våre skal gå for seg, og vi kan gjøre vårt ytterste for å legge til rette for at vi skal ha det godt. Vi kan også finne mange gleder her i livet. Men det jeg lærte denne sommeren var at uansett hva det måtte være, kan det ikke måle seg med den gleden og freden som Gud tilbyr.

Dette fikk jeg lov til å oppleve i den tøffeste tiden min hittil, og jeg ville ikke vært foruten det i dag.