Alle er kalt til tjeneste

Ole Morten og Silje Stavland har vært utsendinger for NLM i Indonesia i fem år, med et lite opphold hjemme.

− Jeg er litt usikker på hvordan vi havna her, egentlig. Mange har det slik at de vet fra de er små at de skal være misjonærer, men med oss har det egentlig vært med at veien har blitt til mens vi har gått, forteller Silje.

− Vi hadde egentlig ikke noen tilknytning til NLM, men vi kjente noen av NLMs utsendinger i blant annet Indonesia, og tok kontakt med dem, sier Ole Morten. – Da tenkte vi ikke på å reise til Indonesia spesielt, men ville bare forhøre oss.

Silje og Ole Morten ble henvist videre til andre i NLM, og det endte med at de søkte om å få reise ut.

Hverdager

− Vi ble ledet underveis, og har hele tiden vært kalt til tjeneste, supplerer Ole Morten.

− Alle er kalt til tjeneste, enten hjemme eller ute, sier Silje.

Ekteparet opplevde å bli utrustet i menigheten de gikk i mens de bodde i Norge. Selv om de ikke tenkte så mye over at de ble utrustet til tjeneste i et annet land, så ble de det.

− Vi har aldri utdannet oss for å bli misjonærer. Men vi har opplevd at vi får bruke det vi er utdannet til her, forteller de. Ole Morten er utdannet økonom og har studert utviklingsstudier, og Silje er sykepleier.
− Misjonærfellesskapet er variert, og vi er alle sterke på forskjellige ting. Det er bra, sier Silje.

Begge barna, Martin og Maria, er født i Indonesia. De går i barnehage på Medan International School hver dag, og koser seg der.

− Vi føler oss veldig hjemme her nå, forteller Silje. – Vi har våre hverdager her.

Dårlig tid

Ole Morten forteller at indonesere er en del av en varm, sosial kultur.

− Det er en relasjonskultur, og det er litt uvant for en nordmann til å begynne med. Veldig mye av det som skjer er organisert rundt sosiale sammenkomster, og man lærer seg å omgås folk på en annen måte enn i Norge – det er ikke bare viktig å få løst en sak, men å gjøre det på en måte så man beholder en god relasjon. Der tror jeg vi har mye bra å ta med til Norge.

− Når vi først kom ut hit hadde vi tenkt å være her i to år, og det føltes veldig lenge. Nå har vi bare et år igjen, og jeg føler jeg har dårlig tid, sier Ole Morten.

− Det skjer mye spennende her, og vi arbeider i områder vi ikke har arbeidet før, en del ting som var veldig uklare tidligere er nå klare, og det er stort å få være en del av arbeidet. Det er litt overveldende, men samtidig veldig spennende, forteller paret.