Når du avslutter et forhold er det stort sett bare én grunn til det: Du føler ikke det samme og du vil ikke være sammen lenger.

Kanskje forholdet begynte for fort, og bare var noe som skjedde på en misjonstur. Kanskje det er et forhold fra videregående som har fortsatt inn i universitetstiden. Uansett hva det er har dere vokst fra hverandre, og for begges skyld trenger det å ta slutt.

Å slå opp er vanskelig for begge parter: Noen kommer uansett til å bli såret. Men å være på mottakersiden av et brudd er enda verre hvis, i stedet for å høre sannheten om hvorfor forholdet deres tar slutt, du blir servert unnskyldninger. Ingenting er verre enn å ikke få en ordentlig avslutning. Enten du så det komme på mils avstand eller dette tok deg på senga, så er det vanskelig å gå videre når du føler at du ikke vet den virkelige grunnen til at det tok slutt.

Vi har alle hørt dem, og hvis vi er ærlige har vi antakelig brukt dem: dårlige, overhodet-ikke-kreative, ikke-en-gang-troverdige unnskyldninger for å slå opp. Her er noen klisjé-unnskyldninger for å dempe skaden under et brudd:

Jeg tror Gud sier til meg at vi burde treffe andre mennesker.

Dette er den ultimate kristne unnskyldningen for å slå opp med noen uten å såre følelsene deres. Og jeg skjønner det. Det er en skikkelig solid unnskyldning. Men … kom igjen. Skylder du på Gud? Ikke dra han inn i dette. Det er ikke hans feil at du sliter med å binde deg. Som fører oss til …

Jeg sliter med å binde meg.

Dette er en glimrende variant av å si: «Jeg dumper deg ikke fordi jeg faktisk er redd for å binde meg, jeg dumper deg fordi jeg ikke liker deg nok til å binde meg til deg.» Det er den harde sannheten. Om noen sier dette til deg, bør du takke dem for å slå opp med deg, for du kan finne noen som er bedre enn det.

Jeg tror jeg burde fokusere på relasjonen min til Gud.

Bevis det. Oppdater profilbildet ditt på Facebook med en selfie med din nye flamme: Bibelen din!

Uansett: du er nødt til å lære deg hvordan du kan holde deg nær til Gud mens du er i et forhold på et tidspunkt hvis du har planer om å gifte deg.

Seriøst. Hvis noen sier dette til deg, så liker de deg bare ikke lenger.

Jeg trenger å fokusere på karrièren min akkurat nå.

Dette er mye verre enn det å fokusere på relasjonen din til Gud, fordi den unnskyldningen i det minste får deg til å se bra ut. Dette er bare en annen variant av: «Jeg liker deg ikke nok til å prioritere deg i livet mitt.»

Du fortjener en som er bedre enn meg.

Også relatert: «Du er for god for meg» og «Den som ender opp med deg er så heldig». Jeg fortjener kanskje en som er bedre enn deg, men jeg fortjener også en bedre unnskyldning for hvorfor du dumper meg.

Kanskje i framtiden.

Om noen sier til deg: «Jeg synes vi burde ta en pause, og se hva som skjer i framtiden», så er det over. I bunn og grunn er dette det samme som å si: «Jeg vil være singel, men jeg er redd for at jeg ikke vil finne noen bedre, så kan jeg ha deg i baklomma som backup sånn i tilfelle?»

Det eneste dette gjør er å gi deg forhåpninger og få deg til å føle at det er håp for en framtid, når i virkeligheten begge parter skjønner at det ikke er det.

Ikke klar for et forhold akkurat nå.

Tatt rett ut av «Hvordan kaste bort noens tid»-håndboken kommer denne storslåtte unnskyldningen. Det de egentlig sier er: «Dette holder på å bli altfor seriøst for meg og det freaker meg ut,» eller «Jeg er altfor ung til å være så bundet til noen».

Mange bruker denne unnskyldningen på universitetet fordi de vil nyte studieårene sine som frie og franke.

Jeg er glad i deg, jeg er bare ikke forelsket i deg.

Å, min favoritt! «Du er kul og sånt, men jeg er bare ikke så gira på deg.»

Og den klassiske feige: Det er ikke deg, det er meg.

Bare IKKE.

Hvis du har blitt offer for en av disse unnskyldningene, så prøv å møte dem med smil og overbærenhet. Ikke ta det for seriøst, og vær klar over de sanne intensjonene bak. Så, gå videre og fokuser på deg selv i stedet.

 

Denne saken er hentet fra Relevant Magazine, og gjengitt med tillatelse.