6 steg på veien mot tilgivelse

Spørsmålet er ikke om du ble såret. Spørsmålet er: Vil du la sårene dine gjøre deg hard og nummen? Vil du la smerten stjele gleden din?

Noen  mennesker hopper av på veien mot tilgivelse fordi den føles så altfor bratt. Det kan den også være. La oss være realistiske.

Tilgivelse tar ikke bort krenkelsen, unnskylder ikke misgjerningen, ignorerer ikke.

Tilgivelse er heller ikke alltid det samme som forsoning. Et forsonet forhold med den som har krysset grensene er ikke alltid mulig. På samme måte setter ordtaket «forgive and forget» et uoppnåelig ideal.

Tilgivelse er helt enkelt det å endre innstillingen din mot den som har gjort noe vondt mot deg. Flytte den fra å ønske vondt over personen til å være åpen for å finne fred. Et steg i retning tilgivelse er et stort steg mot glede. 

Her er 6 steg som kan hjelpe oss på veien mot tilgivelse:

1 Sett ord på hva du trenger å tilgi.

Vær konkret. Kutt det ned til identifiserbare overtredelser. «Han var en dust» funker ikke. «Han lovet å la jobben bli igjen på jobb og være mer til stede hjemme.» Den er bedre.

2 Spør deg selv hvorfor det gjorde vondt.

Hvorfor gjør denne overtredelsen deg trist, og hva er det som etterlater deg såret. Følte du deg sviktet? Ignorert? Isolert? Prøv å finne svarene på dette, og spesielt før du tar det ut over den som har gjort deg vondt. 

3 Gi det til Jesus.

Ingen vil noensinne elske deg mer enn det Han gjør. La sårene dine være en mulighet til å bli trukket nærmere Frelseren. Gjør opplevelsen av å ikke tilgi at du føler deg enda verre? Forstyrrer den freden din?

Dersom svaret er ja, ta steg i retning av tilgivelse. Snakk med Jesus om det som har skjedd helt til sinnet blekner. Og dersom det kommer tilbake, snakk med Jesus igjen. 

Dersom det føles trygt, kan du videre…

4 Fortelle det til den som har såret deg.

Med rene motiver og klart sinn, legg inn en klage. Vær konkret. Ikke for dramatisk. Forklar hva det var som såret deg og hvordan det har fått deg til å føle.

Et eksempel kan høres slik ut: «Vi avtalte at hjemme skulle vi ha et fristed. Men likevel, etter middagene, virker det som om du blir helt oppslukt av mailer og prosjekter. Det gjør at jeg føler meg ensom i mitt eget hus.»   

Dersom dette gjøres respektfullt og ærlig, er det et steg mot tilgivelse. Det er aldri enkelt å ta opp sensitive temaer. Men ved å ta det opp gir du tilgivelsen en sjanse til å vinne frem. 

Vil tilgivelsen vinne frem? Det er ingen garanti. Enten den gjør det eller ikke, er det neste steget: 

5 Be for den som har såret deg.

Du kan ikke tvinge frem forsoning, men du kan tilby forbønn. «Be for de som forfølger deg» (Matt 5,44).

Bønn avdekker om du fortsatt bærer nag, og det finnes ikke noe bedre sted å finne ut at det fortsatt ligger sinne. Du står foran nådens trone, og finner det likevel vanskelig å vise nåde til andre? Spør Jesus om å hjelpe deg. 

Her er en siste idé:

6 Hold en begravelse.

Begrav overtredelsen. Med det mener jeg ikke at du skal undertrykke det som har skjedd eller følelsene rundt det. Ingenting vinnes ved å trykke negative følelser inn i sjelen.

Men noe vakkert kan komme ut at å ta det vonde minnet, legge det i en kiste (en skoeske holder jo også) og begrave det på kirkegården ved navn: «Fortsette livet.»

Ta av deg hatten, hold deg på brystet og gråt en siste tåre. Når sinnet kommer til overflaten igjen, kan du fortelle deg selv: «Det er tid for å fryktløst møte den lyse fremtiden.»

Tilgivelse er handlingen å påføre den ufortjente nåden du selv har fått over på dine ufortjente sår. Du fortjente ikke å bli såret, men du fortjener heller ikke selv tilgivelse.

Dersom du er mottaker av Guds store nåde, gir det ikke da også mening å vise nåde til andre?