For øyeblikket befinner jeg meg i Cebu, en av de større byene i øylandet Filippinene. Her nede leder jeg en misjonstur for 15 elever fra Internasjonal-linjen på Bildøy bibelskole.

I det siste har vi bidratt på ulike møter i alt fra fengsel til skoler. Vi har tilbrakt mye tid med studenter fra ulike land i Asia. Som oftest, når vi er ferdig med å dele til dem, pleier vi å be med og for dem.

«Be for prøven jeg skal ha neste uke» er et bønneemne som går overraskende mye igjen.

En verden full av krav

Vi lever altså i en verden som stiller fullt av ulike krav. Det er krav på alt. Prøver, opptak, laguttak, venner, jobb og studie er noen områder jeg kommer på i farta.

Alt rundt meg stiller krav. Det blir satt forventning til meg om at jeg skal prestere, noe som kan være sunt – til en viss grad. Ofte går det dessverre for langt.

Barn fra lav alder blir satt karakter på. Jeg må ha gode nok karakterer for å komme inn på studiet. Voksne jager etter penger og status. Jeg tror ikke at alt dette nødvendigvis er sunt. Jeg tror vi kan være enige om at dette blir slitsomt i lengden.

Jeg vil aldri klare å oppfylle disse kravene alene.

En bedre vei

Kanskje du snart skal søke studieplass eller jobb? Samtidig som du prøver å passe inn i en vennegjeng. Og samtidig som du prøver å bli den sønnen eller datteren dine foreldre ville ha. Uansett hvordan du vrir og vender på det, er det et faktum at du har krav å oppfylle. Det er krav du strever etter å oppfylle.

Er dette et bærekraftig liv? Jesus sier at han er «veien» og «livet» i Johannes 14,6. Det betyr også at Jesus viser oss en bedre vei til liv. Jesus inviterer oss til å leve på «hans vei». Og hva hvis jeg sa til deg at veien til Jesus er ikke en vei fullt med krav.

Guds krav

På flere måter stiller også Gud krav. Kravene Gud stiller kommer i form av «loven». Loven, kravene som Gud stiller, viser oss hans hjerte og vilje med livene våre. Hadde vi fulgt dem, ville verden utvilsomt vært et bedre sted.

Men disse kravene klarer ikke jeg å oppfylle – uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg har ikke kjangs. Kanskje jeg klarer å holde et eller to av de på en god dag. Men hva hjelper vel det, da Jakob skriver i brevet sitt:

For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. (Jakob 2,10)

Så da står jeg her, fremfor en perfekt Gud, uten å ha oppfylt noen av kravene hans. Hvordan kan jeg da kalle meg en kristen? Alt jeg ser er bare krav og håpløshet. Kravene Gud stiller er som et speil; de viser meg hvor skitten jeg er. At jeg trenger en dusj. Jeg trenger hjelp. Jeg vil aldri klare å oppfylle disse kravene alene.

Redningen

Hva hvis jeg sa til deg at det ikke er kravene og lovene det handler om.

Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. (Matteus 5,17)

En kristen er en som tror på en som oppfylte kravene for deg. Denne «oppfylleren» heter Jesus. Han levde et perfekt liv, oppfylte alle krav, og etter det tok han all synd, skyld og skam på seg selv da han hang på korset. Etter tre dager stod han opp igjen som konge over liv og død, og kaller oss til å tro på ham.

Derfor, og bare derfor, kan en kristen ha evig liv i Gud uten å oppfylle kravene, fordi Gud selv ble menneske og oppfylte det for oss.

Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1. Johannes 4,10)