100% Gud, 100% menneske

“Beskriv Gud for sidemannen, med ett ord.”, sa han med et smil. Oppgaven som ble gitt fra talerstolen var klinkende klar. Forsamlingen satte i gang å gruble og diskutere, forslagene var mange. “Hellig” foreslo noen, “Evig” sa noen andre.

“Jesus” kom det fra talerstolen etter en lang pause. Smilene bredte seg i salen. Man kunne nesten telle på én hånd hvor mange av de flere hundre i forsamlingen som hadde svart dette. Rob, som taleren het, mente ikke at de andre forslagene som ble gitt fra salen var feilaktige beskrivelser av Gud, men han ville frem til noe spesifikt, og en mer dekkende beskrivelse.

100% Gud

Rob kunne med  rette gjøre et poeng ut av dette. Jesus sier til Filip: “Den som har sett meg, har sett Far.” (Joh 14:9). Jesus er 100% Gud. Når vi leser om Jesus, hva han gjorde, hvem han er, da leser vi også om hvem Gud er. Jesus er ett med Faderen.

“Før Abraham var, er jeg.” sier Jesus. (Joh 8:58) Jesus har vært til fra skapelsen av, men det er ikke bare det han sier her. Han identifiserer seg selv med Gud, slik Gud beskrev seg selv for Moses i tornebusken: “Jeg er den jeg er.” (2 Mos 3:14)

Dette leser vi  også i starten av Johannesevangeliet: “I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.” (Joh 1:1-3)

Og videre: “Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. (…) Ingen har noensinne sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, har vist oss hvem han er.” (Joh 1:14,18)

Jesus er den usynlige Guds bilde og i Jesus ville Gud la hele sin fylde ta bolig. Han er “utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen” (Hebr 1:3)

100% menneske

Slik som alle  andre mennesker, ble Jesus født. Guds Ånd vitner faktisk spesifikt om at Jesus Kristus har kommet i kjøtt og blod. (1 Joh 4:2) Når det står at Ordet ble menneske, betyr ikke det at Jesus plutselig var han en fullvoksen mann. Nei, Jesus ble født av en jomfru som het Maria, og hadde sin tid som baby og som barn. Når han var tolv år gammel rotet han seg bort fra foreldrene da de var i Jerusalem, sånt som hører med en normal oppvekst. Han vokste slik som mennesker gjør.

Jesus hadde menneskelige  behov også. Han ble sultenog sliten innimellom. Han kunne kjenne på sorg og angst, og han kunne gråte. Han er prøvet i alt – alle fristelser, men uten synd. (Hebr 4:15)

Og Jesus døde . Dette var ikke et triks eller en illusjon, han døde faktisk, slik som vi alle skal gjøre en gang. Han startet jordelivet på samme måte som oss, og han endte det på samme måte som oss. Forskjellen er at Jesus også stod opp igjen, han seiret over døden.

100% + 100% = 200%?

Det er ingen  tvil om at det er vanskelig å forstå intellektuelt hvordan dette henger sammen. Det er jo tross alt ingen andre som har vært både Gud og menneske. Mennesket, slik vi kjenner det, er ikke rent og hellig nok til å samtidig være Gud. I vårt hode er dette nødt til å gå på bekostning av enten det ene eller det andre. For Jesus gjør det ikke det.

Fordi Jesus selv  led og ble fristet, kan han hjelpe oss når vi blir fristet. (Hebr 2:18) Jesus er prøvet i alt mennesker kan bli prøvet på, og han forstår hvilke fristelser og lidelser vi møter. Han har også makten til å hjelpe oss og visdommen til å gjøre det på en god måte.

Illustrasjon: John Olav Selstø