Dagens bibeltekst er finner vi i Markusevangeliet 9,17-29:

En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.»

Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»
De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren:

«Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!»

«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!»

Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.

Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.»

Du kan også lytte til andakten her:

 

Gitt opp

Det er noen ganger i livet da vi mennesker føler oss helt desperate. Vi eller noen vi er glade i har slitt i lang tid, og uansett hva vi gjør ser vi ingen resultater.

Noen ganger føles det som om ting bare blir verre og verre jo mer vi strever med å fikse det. Det verste er kanskje når du mister troen på at det noen gang skal bli bra, og det å håpe på en forandring er skummelt fordi du innerst inne har gitt litt opp.

Bønnesvar

Som kristne vet vi at vi kan komme til Jesus med alt, og at vi kan be til ham. Og noen ganger er det lett og be, noen ganger føler vi oss sikre på at Gud både vil og kan hjelpe, og vi husker på de gangene vi og andre har fått bønnesvar.

Andre ganger har vi egentlig ingen håp, og det kan være vanskelig og nesten umulig og be fordi vi er så lei av å bli skuffet og føler oss nesten sikre på at det ikke kommer til å hjelpe.

Farens desperasjon

Jeg lurer på om mannen i denne historien kan ha følt det sånn? Sønnen hans som han sikkert ville gjort alt for har vært plaget av en ond ånd helt fra han var liten gutt, og denne ånden har prøvd å drepe gutten ved å kaste ham i ild og vann.

Man kan nesten høre farens desperasjon blandet med tvil når han sier til Jesus: «Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!»

Jeg tror, hjelp meg i min vantro!

Jesus ser at mannen ikke er overbevist om at Jesus kan eller vil hjelpe ham, og at mannens tro nok er svak. «Alt er mulig for den som tror,» sier Jesus.

Da svarer faren noe både jeg og mange flere har tatt til hjertet. Han svarer: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Og gutten blir helbredet av Jesus.

Hva gjør vi i tvil?

Ser du hvordan Jesus responderer? Vi har alle tvil, og noen ganger kan det føles som om troen på at Gud finnes, at han fortsatt kan gjøre mirakler, eller at han i det hele tatt legger merke til oss og hvordan vi har det er nesten borte.

Vi må gå til Jesus og si at vi ærlig talt ikke er helt sikre på noe som helst.

Men hva gjør vi da? Overser vi Jesus og venter med å ta kontakt med ham til vi føler oss helt overbevist? Nei, vi må gjøre som faren i denne historien.

Vi må gå til Jesus og si at vi ærlig talt ikke er helt sikre på noe som helst, men likevel velger å vende oss til ham og snakke til ham. At vi ikke vet helt sikkert om han kommer til å hjelpe og svare på bønnen vår, men vi ber til ham likevel.

Og dagens tekst viser at han hører og svarer på disse bønnene også.